Det er april og det er starten på fotballsesongen. Sesongen kan faktisk vare til advent for Tromsø Idrettslag sin del. Ja, for i adventstida spilles cupfinalen. Eliteseriesesongen starter ofte ett par måneder for tidlig og avsluttes en måned for seint for oss i Tromsø. Ikke for at jeg ikke vil ha fotball lenge men fordi værgudene gir oss noen utfordringer for utendørsfotball.
Overskriften i bloggen er fra en av fotballsangene til TILs offisielle supporterklubb Isberget. Supporterklubben jeg har fått gleden av å lede siden 2010. Uttrykket «glede» virker kanskje for mange makabert i forståelse av at Tromsø IL har vært i mange bølger, eller bølgedaler. Det har vært sann glede når GUTAN vinn, medaljer mottas, cupfinalen spilles men tragisk når tapene kommer, nedrykk er ett faktum eller når vi ikke tar cupgullet. Hvorfor bruke tid på å være supporter å i tillegg ta på rollen som supporterleder spør du kanskje.
Det burde være lett å forklare – nemlig at jeg er glad i fotball og glad i TIL. Men det er jo mange andre som også er det glad i fotball, men som ikke bruker like mye fritid hele året i supporterarbeid. Jeg skulle ønske flere bidro til felleskapet!
Min læring fra mine foreldre og min erfaring etter jeg forlot barndomshjemmet på Kunes er å delta. Dersom du deltar kan du være med å påvirke og du kan være med på å gjøre en positiv forskjell. Jeg opplever dessverre at mange sitter i ro og kritiserer de som har påtatt seg rolle innen politikk, på jobben eller i frivilligarbeid i idretten eller innen kultur. Det er helt greit å kritisere men dersom det kun er negative kritikker, da er det ikke lett å motivere seg for å gjøre det lille ekstra for fellesskapet.
I min jobb i Statens vegvesen er jeg tillitsvalgt i Forbundet for Ledelse og Teknikk, også på jobb ser jeg at færre er villige til å påta seg verv men legger store forventninger og krav til de som er tillitsvalgte. Jeg begynte mitt frivilligarbeid i Tromsø IL i 1996. Da begynte min sønn å spille fotball og jeg stilte opp for yngres avdeling. Allerede da spurte foreldrene til barna som spiller om hva de kunne betale for å slippe å jobbe dugnad. De var altså ikke villig til å stå to til tre kamper i året å selge i kioskene for inntekt til yngres avdeling. Dette har ikke blitt bedre med årene.
Min bekymring er at befolkningen er i ferd med å bli ett gjeng egoister der det viktigste er «hva er best for meg»! Dersom ikke noen står opp for frivilligarbeid og ser viktigheten med fellesskapsløsninger da vil vi bli ett fattigere land spesielt innen idrett og kultur.
Gi litt heiarop til de som påtar seg ekstraarbeid for felleskapet på jobb og i fritida. Vi skal være glad for demokratiet og at vi i landet har en frivilligkultur som er unik sett fra andre land.
Eliteserien for TILs vedkommende sparkes i gang 2.april og jeg blir spurt av folk på gata, av journalister og andre supportere hva jeg trur om TIL i år. Mitt svar er «i år tar vi The double» altså vinner serien og tar cupgull! Ja, hvorfor ikke? Hvorfor være defensiv dersom du er supporter? Det har vært sesonger der jeg har måttet redusere ambisjonsnivået men det er først etter å ha sett og fått resultatene fra kampene. Men jeg endrer ikke oppfatning om TIL før jeg er nødt. Bli med på fotballkamp, ta med deg venner, ta med en som nettopp er flyttet til byen. Det sunne supportermiljøet som er i Norge er et fint sted å finne felleskap.
Sangen som er overskriften i bloggen; Sånn gjør vi det, sånn gjør TIL det starter slik:
«På Alfheim står vi alle sammen time etter time sjøl i dårlig vær»
Ja det skal være sikkert og visst!
Heia TIL!