En nedleggelse av det juridiske fakultetet i Tromsø kan få alvorlige konsekvenser for rekurreringen og rettsikkerheten til landsdelen.
Flere har engasjert seg i forslaget fra en arbeidsgruppe ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet angående omorganisering av universitetet som innbærer at dagens juridiske fakultet blir degradert til et institutt. Jurfak skal da sammenslås med en rekke andre fakulteter. Begrunnelsen er et ønske om å gjøre universitetet styringsdyktig på tvers av store geografiske avstander og mange ulike fagfelt samt et ønske om økt tverrfaglig samarbeid.
Som tidligere jusstudent, som kommunepolitiker i Tromsø, som nordlending og som innbygger i Tromsø må jeg si jeg er bekymret over dette forslaget.
Det juridiske fakultetet i Tromsø ble opprettet i 1997.Rettsforskningen i Nord-Norge ble med dette løftet opp på nivå med de juridiske forskningsmiljøene ved universitetene i Oslo og Bergen. Opprettelsen av Det Juridiske fakultet var og er fortsatt en viktig satsning, ikke bare på de juridiske fag, men på det nordnorske og samiske samfunnet.
Master i rettsvitenskap er en profesjonsutdanning som i dag kun tilbys ved de juridiske fakultetene. Den som ønsker å bli jurist, søker seg til et juridisk fakultet. Et institutt vil signalisere et lavere utdanningsnivå og redusert satsning på fagområdet fra universitetets side. Tromsø vil tape i konkurransen med Bergen og Oslo som juridisk studiested dersom fakultetet blir gjort om til et institutt.
Bladet Nordlys 3.3.17: Sterke reaksjoner på UiT-forslag: – At dette skjer i Tromsø er ekstra ille
Leder i Bladet Nordlys 6.3.17: Bevar jus-fakultetet
Innlegg på Nordnorsk debatt fra prorektor Kenneth Ruud 8.3.17: Om å bevare jus-fakultetet ved UIT
Det er for meg uforståelig at man skal endre på noe som virkelig har hatt utvikling og som hvert år utdanner dyktige jurister til viktige jobber i Nord Norge. I fjor var det nesten 600 studiesøkere som hadde jusstudiet i Tromsø som førstevalg. Søkerne kommer fra hele landet, det viser hvilke posisjon Tromsø har bygget seg opp over år som et fakultet.
Over 70 % av juristene som uteksamineres fra Universitetet i Tromsø rekrutteres til jobber i Nord Norge. Det juridiske fakultet utdanner dyktige jurister som blir igjen i landsdelen, og bidrar til rettsikkerhet for den nordnorske befolkningen.
Det juridiske fakultetet i Tromsø har over tid utviklet seg til å spesialisere seg på områder andre juridiske fakulteter i Norge ikke prioriterer. Eksempelvis barnerett, fiskerirett og samerett. I tillegg til en satsing på samfunnskritiske tunge rettsområder som sivil- og straffeprosess, statsrett, arbeidsrett, forvaltningsrett og formuerett. Dette er viktige rettsområder som er viktig for Nord Norge, og som UiT har tatt eierskap til og utdannet dyktige jurister som i dag jobber med disse områdene og dermed bidrar til tjenesteproduksjon til nytte for den nordnorske befolkningen.
Nord Norge blir omtalt som mulighetens landsdel, hvor Tromsø er en viktig motor. Jeg mener det er avgjørende viktig for denne utviklingen at det juridiske fakultet består, styrkes og utvikles videre.
Tromsø, Nord Norge, Norge og Verden trenger våre ressurser og vår kunnskap. Det er et stadig økende press på våre naturresurser også sett i et miljøperspektiv. Naturressursene vi er så heldig å mange av i nord har fått større internasjonalt fokus. Det handler særlig om havområdene våre som bidrar til en enorm sjømatproduksjon, om petroleumsindustrien og ikke minst om andre fornybare ressurser som er viktig. Tromsø er har gått i fornt og vil bli ledende på disse områdene, fordi det forskes på havrett og miljørett i et arktisk perspektiv som vil være viktig ikke bare for Norge men for verden.
Det er ingen tvil om at et sterkt juridisk fakultet i Tromsø er viktig for fremtiden til landsdelen.
For rekrutering av dyktige jurister som har kunnskap om Nord Norge og de juridiske utfordringene som er her. Bare på den måten kan man takle konkurransen med universitetene i Bergen og Oslo om studenter, lærere og forskere. Da vil man fortsatt være en aktiv og kvalitetsmessig god samarbeidspartner for andre fagmiljøer og ikke minst opprettholde satsningen på det nordnorske samfunnet.
Hva mener du? Skriv kommentarer under eller lik og kommenter på Facebook-siden «Glad i Tromsø»