Tromsø kommune har vedtatt at vi skal være en folkehelsekommune. Helse skapes der vi lever, nemlig i kommunene. Hva er utfordringene i Tromsø?
Folkehelse kan defineres som befolkningens helsetilstand, hvordan helsen fordeler seg hos innbyggerne og hva som påvirker helsen. Folkehelsen skapes også der vi lever og bor, dvs. i barnehagen, på skolen, i familiesituasjon, å jobb og ikke minst i lokalmiljøet. Derfor er kommunene viktig og har faktisk et fortrinn i folkehelsearbeidet.
Folkehelse er derfor også mye politikk. Det er gjennom en systematisk og langsiktig utvikling av samfunnet rettet mot hele befolkningen, vi får til et godt folkehelsetilbud. Kommunene har der et viktig ansvar, men måskape samhandling med spesialisthelsetjeneste, fylkeskommune, stat og ikke minst ideell sektor, for eksempel idrett og andre typer organisasjoner som skaper gode levekår.
I Tromsø kommunes økonomiplan 2017-2020 er det vedtatt å styrke ressursene til folkehelsearbeidet gjennom å opprette en stilling som folkehelsekoordinator. Politisk blir også arbeidet aktualisert, siden vi i mars/april får «Folkehelseoversikt Tromsø 2016» til behandling i råd, komiteer og kommunestyret.
Tromsø kommune: Folkehelseoversikt for Tromsø 2016
Utfordringer
Tromsø kommune har en rekke utfordringer for folkehelsen som vi vil måtte ha fokus på de neste årene. I saken som kommer til behandling vil jeg trekke frem følgende utfordringer:
Barn og unge
* mobbes i barnehage og skole
* sliter på grunn av dårlige klassemiljø med for eksempel atferdsproblemer
* er i fare for eller har falt ut av videregående skole
* sliter med egne psykiske helseutfordringer
* lever i høykonfliktfamilier herunder konfliktfylte samlivsbrudd mellom foreldrene
* lever i lavinntektsfamilier (barnefattigdom)
* lever med foresatte som har rus og psykiske problemer
Samisk befolkning
Helseutfordringene for den samiske befolkningen bør kartlegges. Det er viktig at ansatte som kan samisk språk og kultur er representert i helsetjenesten.
Innvandrerbefolkningen
Tromsø kommune har mange innvandrere, både arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere. Innvandrere som gruppe er statistisk overrepresentert for faktorer som har negativ påvirkning på helsen, blant annet barnefattigdom, arbeidsledighet, lavstatusyrker og trangboddhet.
Miljørelatert helse
Støy og støv som helserisiko rammer et økende antall av befolkningen. Trafikkstøy kommer ofte sammen med vegstøv, og har overlappende negativ innvirkning på hjerte- og karsykdommer.
Spesielle helseutfordringer
Overvekt blant 17 åringene er høyere enn for landet som helhet.
Psykisk helse og muskel-/skjelettlidelser utgjør hovedårsaken for legesøkning. Tromsø kommune ligger over landssnittet for muskel-/skjelettlidelser, og det bør satses på tiltak som kan redusere slike plager/lidelser i befolkningen.
Politisk behandling
Folkehelseoversikten gir oss et godt grunnlag for å få til at folkehelsehensyn gjennomsyrer kommunens aktivitet og planarbeid. Den kommer som sagt til behandling utover og vil gi oss bedre kunnskap for å utvikle politikk for folkehelsekommunen Tromsø. Som beskrevet har vi en rekke utfordringer som vil møte oss fremover og som vi må finne gode politiske svar på å løse. For meg er spesielt utfordringene vi har med barn og unge helsesituasjon noe jeg er opptatt av. Jeg er også opptatt av at idrett og friluftsliv virker forebyggende, både på selve den fysiske helsetilstanden, men også den psykiske. Derfor er det viktig folkehelse og tilrettelegge for at barn og unge ikke faller fra idrett og motiveres til å være aktiv i hverdagen. Det vil også motvirke at vi i Tromsø ser ta vi har en større andel 17-åringer som er overvektig, enn i resten av landet.
Det er mye å ta tak i. Men er det folkehelseutfordringer og befolkningsgrupper vi fortsatt har glemt og står i fare for å svikte? Hva mener du?
Gi din tilbakemelding / kommentar i kommentarfeltet under – eller på Facebook på «Glad i Tromsø»