Årets studentvalg på Universitetet i Tromsø er i gang, og den politiske temperaturen er høy på UiTs campuser. Hvordan skal Tromsø tilby den velferden studentene ønsker?
Siden 70-tallet har Tromsø by mer en fordoblet sitt innbyggertall, og det er ikke tilfeldig. Med grunnleggelsen av UiT – Norges Arktiske universitet, ekspanderte byens arbeidsplasser og bosettinger i en formidabel hastighet, fra snaue 28 00 til nærmere 75 000 i dag.
Betydningen av UiT som en regional og kommunal tungvekter er offentlig anerkjent og hyppig fremhevet. Universitetet er en av de største arbeidsgiverne i Tromsø, det ivaretar et tungt forskningsmiljø og verter mange av de største konferansene vi har i byen, eksempelvis Artic Frontiers. Universitetet bidrar til kompetanseheving og utvikling for hele landsdelen.
Men er vi flinke nok til å minnes hvem som er drivkreftene i det institusjonelle stormaskineriet? Det er de 16 000 studentene som tilhører UiT, hvorav 10 000 befinner seg i Tromsø by. De er mange, og de kommer fra hele verden. Fra India til Torsken kommune strømmer de til Nordens Paris, på jakt etter kunnskap og kultur. Den stadig voksende og mangfoldige studentmassen har fått bypulsen til å stige, utestedene til å fylles opp, og sendt nuddelsaget til værs. Alt dette i en takt få hadde sett for seg ved inngangen til 70-tallet ved universitets grunnleggelse.
Likevel savner jeg en levende diskusjon i den offentlige debatten om hvordan Tromsø skal holde tritt med utviklingen, og være i stand til å tilby studentene den velferden vi behøver. Om vår arktiske hovedstad skal bestå som ett attraktivt studiested, og forhåpentligvis fremtidig hjemby for dagens unge, er det på tide å diskutere fremtidens løsninger for en bedre studentvelferd.
Studentene behøver boliger som ikke sluker hele stipendet. Vi higer etter rabaterte priser på kulturtilbud, og ønsker en kollektivtrafikk som får oss frem til forelesninger og jobb – til riktig tidspunkt. I helgene vil mange av oss reise til familie i regionen, uten at månedens matbudsjett går i lomma på Troms fylkestrafikk.
Tromsø har et aktivt og inkluderende ordskifte. Det tas ukentlige avgjørelser i viktige politiske saker som vil berøre oss alle. Hvordan skal studentenes stemmer bli hørt i slike beslutninger og debatter?
Et studentdemokrati på fremmarsj
Årets studentvalg er i gang, og den politiske temperaturen er høy på UiTs campuser. Studentene går til urnene for å velge hvem som skal representere deres interesser opp mot UiTs ledelse.
Vi har lenge slitt med engasjementet rundt valget, men slo i fjor alle rekorder hva angår oppslutning med et resultat på 18,4%. De politiske listene vokser i omfang, og studentrepresentantene er tungt tilstede i de regionale og nasjonale forumene. Vi har UiT studenter som jobber i regjeringsapparatet, er lobbyister i Brussel, og lederkandidat til norsk studentorganisasjon som representerer 200 000 studenter. Det er åpenbart at man kan lytte til studentene og få gode innspill til hvordan Tromsø skal utvikles. Dette må media og lokalpolitikerne bli flinkere til.
Studentvalget er dessuten en viktig påvirkningskanal for de flere tusen med tilhørighet til andre kommuner, som ikke kan avgi sin stemme ved lokalvalget i Tromsø. Det bør understreke poenget ovenfor.
I tillegg ser vi en gledelig tilslutning til den sosialdemokratiske bevegelsen. Sosialdemokratene ved UiT har lyktes i å mobilisere en masse som i flere år har vært fastlåst, og har satt et tydelig preg på beslutningsprosessene både lokalt og nasjonalt. Sosialdemokratens formål er å skape et inkluderende universitet for alle, der studentenes stemme og velferd står fremst på agendaen.
Vi vil høres deres meninger, og gi alle studenter mulighet til å påvirke på sin hverdag. La oss være deres stemmer i Tromsø, slik at vi sammen kan gjøre vår arktiske hovedstad til verdens beste kunnskapsby!