Kunstgressdebatt må ikke ødelegge for folkehelsen

Illustrasjonsfoto (Pixabay.com)
Illustrasjonsfoto (Pixabay.com)

Det ble i onsdagens kommunestyre i Tromsø, satt fokus på kunstgressbaner og at de fleste inneholder gummigranulat. Det hevdes at dette kan være et miljø- og helseproblem. Nå er det viktig at ikke debatten ikke tar helt av.

Det var Barbara Vögele fra Miljøpartiet De Grønne (MDG)  som hadde fremmet en interpellasjon om kunstgress til kommunestyret. Dette er en type interpellasjon som MDG har fremmet over hele landet. Så kommunestyrepolitikere over det ganske land – den kommer nok snart til ditt kommunestyre også, så lenge det er en MDG-representant der. Det som interpellasjonen peker på, er at det skal være et miljø- og helseproblem knyttet til såkalte gummigranulat. Derfor kom det frem et forslag om at kommunen skal, – «utarbeide en handlingsplan med sikte på å forhindre lekkasje av miljøfarlige granulater til grunn, vassdrag og sjøen. Denne handlingsplanen skal også omfatte kommunens rolle overfor ikke kommunale anlegg«.

Last ned interpellasjonen i kommunestyret 25.1.17 fra MDG om kunstgressbaner og gummigranulat
Bladet Nordlys 25.1.17: Advarer mot kunstgressbaner med miljøgifter: – I Tromsø venter vi ikke med å beskytte våre barn! 

Dette er selvsagt en viktig problemstilling, som fotballen og idretten faktisk er de som er mest opptatt av. Helt siden gummigranulat ble innført, har fotballforbundet og FIFA forsket på effektene og hatt fokus på dette. Anleggskonsulentene jobber mot klubbene og anleggseierne for å få til bedre avskjerming på anleggene og gode metoder for oppsamling av granulat. Det er således ikke en problemstilling som er ny. Og den må ikke ta av eller skape frykt for den viktige aktiviteten som skjer på norske kunstgressbaner.

Helse
Det er blitt gjort omfattende analyser av bruken av brukte bildekk på de helsemessige effektene.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har konkludert med at kunstgressbaner
med granulat fremstilt av oppmalt bilgummi, ikke er helsefarlige. Forbeholdet er utvikling av astma og luftsveiallergi ved bruk av denne type baner inne i haller. Det er også gjort betydelig forskning på dette i flere land. Ingen av denne forskningen viser at gummigranulat medfører helsefare. Dessutten vet vi at EU har på de siste ti årene, faset ut en rekke uheldige bestandeler i nye bildekk, slik at fra et helsemessig perspektiv, blir gummigranulatene stadig renere. Derfor er det viktig at denne debatten ikke skaper helsefrykt hos mange foreldre som lar sine barn trene og spille kamper på kunstgress. En slik helsefrykt vil være negativt for folkehelsen. Lege Morten Skandfær (V) pekte også i kommunestyret på at selve helsefrykten denne interpellasjonen fører til, er negativ. Det er jeg enig i!

Miljø
Gummigranulat på avveie ER et miljøproblem. De  finnes i dag ca. 1500 kunstgressbaner  i Norge, som har mellom 10 og 15 kilo gummikuler per kvadratmeter. Det betyr at totalt blir i snitt et svinn på 3-5 tonn pr. bane. Dette betyr at kunstgressbaner som får slike granulat på avveier, blir et miljøproblem. Samtidig må heller ikke debatten på miljø ta av. Den absolutt viktigste årsaken til gummiforurensing er biltrafikk, hvor mikroplast står for cirka 5000 tonn, mot 1500 tonn fra kunstgressbaner i Norge. Det jobbes også godt med baneeiere for å få fokuset opp på innsamling utenfor banen og gjenbruke granulatet eller deponere det på godkjente mottak eller andre steder som hindrer granulat på avveie.

NrK Troms 21.12.16: Forsker på hvor farlig kunstgress er
NrK Nordland 3.1.17: Kan komme til å forby gummien som brukes i dagens kunstgressbaner

Det jobbes også med alternativer til gummigranulat, men pr. i dag er det ikke gode nok alternativer som er billige nok eller har den spillemessige effekten som ønskes. Det betyr at alternativene i dag er fem ganger så dyrt. Det vil være mange kunstgress-baner som aldri ville blitt realitet eller vil bli nedlagt, om det i dag skulle komme et lovforbud mot kunstgress. Samtidig forskes det altså aktiv av fotballen selv på å finne alternativer. Det som ser mest positivt ut, er forsøkene med «organisk materiale» basert på sukkerrør, som bl.a. foregår i Nord-Odal i Hedmark.

Se innlegget mitt om interpellasjonen i kommunestyret 25.1.17:

Ikke glem perspektivet folkehelse og breddeaktivitet!
I denne debatten er jeg veldig opptatt av å få frem at man skal huske på betydningen kunstgressbaner har for folkehelsen og breddeaktiviteten. Fotballen er den idretten som desidert aktiviserer flest barn og unge. Uten denne aktiviteten vil vi ha en generasjon unge som vil være enda mer inaktive og dette vil få stor betydning for den fremtidige folkehelsen. Derfor er det viktig at vi tar fotballen og idretten med oss i arbeidet med handlingsplaner. Spesielt fordi det er fotballen selv, som nå presser frem forskning på effektene og ikke minst på fremtidige alternativer. Når det engang i nær fremtid kommer alternative materialer til granulat som er billige, og som reduserer miljøutslippene av mikroplast, så vil dette bli skiftet ut på norske kunstgressbaner.

Illustrasjonsfoto (Pixabay.com)
Illustrasjonsfoto (Pixabay.com)

For å få en anelse over hvilken betydning kunstgressbaner har for breddeaktiviteten, aktiviseringen av barn og unge og dermed folkehelsen i Tromsø, kan man trekke frem følgende tall:

Antall kunstgressbaner i Tromsø kommune:
18 baner og 11 løkker/ballbinger

Antall fotballkamper på kunstgress i Tromsø kommune pr. år: 5.500

Antall spillere på kunstgressbaner i Tromsø kommune sesongen 2016: 8.250

Det er også gjort undersøkelser i henholdsvis Vestfold og Sogn-og Fjordane angående økning i antall aktive før og etter legging av kunstgress:

Vestfold:   økning på mellom 27 og 54% etter to år med kunstgress
Sogn – og Fjordane: økning på mellom 21 og 43% etter to år med kunstgress.

I Nord-Norge vil jeg tro at aktivitetsnivået vil bli enda høyere. For i realiteten brukes en gressbane ca 180 – 200 timer pr. år, mens en kunstgressbane brukes 1.800 timer pr. år. Altså 10 ganger så mye.

Jeg understreker igjen at det er en alvor problemstilling med mikroplast og kunstgressbaner. Vi skal derfor være positive til en handlingsplan for Tromsø kommune. F. eks på Alfheim stadion, kan det være at det kan innføres tiltak når banen ryddes for snø om våren og før sesongstart. For det er spesielt i vinterryddingen problemstillingen oppstår. For alle kunstgressbaner i Tromsø er stengt på vinteren.

Men debatten må ikke ta av. Det er INGEN grunn til helsefrykt og foreldre kan trygt sende sine barn og unge til trening og kamp på kunstgressbanene i Tromsø. Det er viktig for at aktivitetsnivået blant norske barn- og unge holdes oppe og er derfor viktig for folkehelsen. De miljømessige problemstillingene må deres balanseres mot dette hensynet. Vi kan derfor gjøre konkrete tiltak og være trygg på at det i nær fremtid kommer et enda bedre materiale for bruk i kunstgressbaner. Inntil da kan vi la fotballen være rundt….

(For ordens skyld vil jeg nevne at jeg er styreleder i Alfheim Stadion II AS på vegne av Tromsø kommune)

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.