2017 og Stortingsvalg. Våre politikere kommer snart ut av startblokkene klar for å vinne våre stemmer.
Nå begynner de å gjøre seg til i sosiale medier. Gjerne usminket, utendørs og ekte for det liker vi. Troverdig. Snart skjerpes tonen i det offentlige ordskiftet. For vi liker temperatur i debatten. Men hva med sakene? Hva med politikken? Hva blir årets store saker? Hva får oss til å tippe i den ene eller andre retning? Blir det det grønne skiftet? Samferdsel? Jernbane i Nord-Norge? Skole? Helse? Skatt? Ulv?
Alt dette er viktige saker, men det er et viktigere verdivalg vi står ovenfor som kan avgjøre valget. Hvordan vil vi som nasjon forholde oss til mennesker på flukt?
En per tusen innbyggere i Tromsø
En sentral sak i valgkampen kommer til å handle om mennesker på flukt. På dette spørsmålet må også våre listetopper fra nord få vite hva slags mandat de tar med seg i bagasjen når de drar til Oslo for å representere oss. Det skal de utfordres på. Akkurat som for to år siden da vi hadde kommune- og fylkestingsvalg. Jeg minner om at den store politiske saken da under kommunevalget i Tromsø var krigen i Syria. Da var spørsmålet om kommunene vil være med på den nasjonale dugnaden, om vi ville åpne våre dører for krigstrette mennesker som trengte vår beskyttelse. Tromsø kommune var av de første som svarte på utfordringen og kommunestyret vedtok 29. april 2015 å si «Velkommen Syria» og ta i mot 140 ekstra flyktninger over to år. Snart fulgte mange andre kommuner vårt eksempel.
To år etter har det folkelige engasjementet rundt dette spørsmålet stilnet, men det ulmer rett under overflaten hos store velgermasser. Kan vi være bekjent av at vi passivt ser på at de blå-blå har skjerpet kravene til flyktninger, strammer stadig hardere inn? Effekten har i hvertfall vært som tiltenkt. I 2015 søkte 31.145 mennesker om asyl i Norge. I 2016 var antallet effektivt krympet til 3460.
Er det da så at det ikke finnes mennesker med reelt beskyttelsesbehov lenger i 2017? Langt derifra. Ifølge den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har 333 000 flyktninger kommet til Europa 2016. De stoppes i de såkalte frontlinjelandene, hovedsakelig i Italia og Hellas. Vinteren der kan være tøff og de risikerer å fryse ihjel, mens de venter på å bli sendt til Tyrkia fordi EU har begått en uverdig avtale med tyrkiske myndigheter om å oppbevare flyktningene der inntil videre.
10.000
Et av de mest rørende øyeblikkene for meg i 2015 var da lederen for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, ga etter for et kollektivt press fra sitt eget landsmøte og gikk med på at Norge skulle ta i mot 10.000 flyktninger. Han gjorde det eneste rette med å lytte til grasrota i partiet sitt
Amnestys aktivister planlegger denne våren å banke på døren til hvert eneste politiske lokallag rundt om i landet. Denne gangen er kravet også 10.000. Nå fokuserer vi på situasjonen i mottakerlandene i Europa som ikke er i stand til å møte antallet folk på flukt på en anstendig måte. Relokalisering av flyktninger i Europa er en viktig sak for Amnesty i 2017 og Norge må ta sin del av ansvaret. Fordi folk på flukt har rettigheter. De har rett til å søke asyl og få saken sin behandlet.
Så hva kan vi forvente av Arbeiderpartiet i år? Skal Norges største parti gå foran og gjøre det rette eller er vi nødt til å mobilisere velgermassene igjen for å sørge for at Norge i fremtiden etterlever sine forpliktelser i henhold til flyktningkonvensjonen? Vil Arbeiderpartiet i dette spørsmålet skille seg fra det politiske standpunktet det hittil ser ut til at de deler med regjeringspartiene? Jeg venter spent på Arbeiderpartiets posisjon. I mellomtiden blir debatten bare mer og mer polarisert og politisert, ja endog absurd til tider.
NRK Troms 27.5.15: Tromsø-ja til syriske flyktninger
Bladet Nordlys 5.9.15: Nå må vi ta imot de flyktningene som kommunestyret har sagt vi skal gjøre
NRK Troms 6.9.15: Tromsø tar imot 70 syriske flyktninger
Tromsø, vår rause, solidariske og inkluderende by, som etterhvert også har blitt riktig så internasjonal. Byen som UDI er så fornøyd med. Vi er flinke til å ta i mot flyktninger, god på integrering og det skal vi være stolt av. Hver dag treffer den jevne tromsøværing noen som knoter litt med norsken, men som allikevel er tromsøværing god som noen. Noen er migranter. Andre flyktninger. Du treffer dem på skolen, på jobb, i kantina, på butikken og på bussen. Ja, til og med i lysløypa. Nei, vi har ikke fått varige mén. Vi absorberte dem lett. De er en viktig del av byen vår. De gir oss energi, bidrar den den spesielle dynamikken byen vår er kjent for, de gir oss friske perspektiver, utfordrer oss og får oss til å tenke nytt.
Så kjære Arbeiderpartiet: Vil dere støtte vårt krav om å ta imot 10 000 kvoteflyktninger de to neste årene?
KLIKK OG LIK GLAD I TROMSØ – FACEBOOK-SIDE FOR OPPDATERINGER OG NYHETER