Til helgen skal Troms Arbeiderparti avgjøre sin politikk vedrørende LoVeSe og eventuell konsekvensutredning. Derfor er det to gjestebloggere denne uka, som fikk spørsmålet, – hvorfor skal Troms AP si ja eller nei?
Les NEI-argumentene fra gjesteblogger Silje Ask Lundberg.
Jeg innrømmer det gjerne. Jeg elsker kysten. Hver eneste morgen i barndommen våknet jeg til at hurtigrutene møttes nedenfor huset på Helgelandskysten. Skipene hilste med skipshorn som gjallet mellom fjellene.
Jeg vokste opp i en kommune med både reiseliv, industri, vannkraft, fiskeri og landbruk. Alt i en blanding som skapte et livskraftig lokalsamfunn tuftet på troen om fremtid, kunnskap og velstand. Dette er en overbevisning som jeg har båret med meg videre i livet. Det er i samspillet vi blir sterkere. Det er i næringsmessig mangfold velstand skapes.
Det er troen på levedyktige lokalsamfunn som gjør at jeg mener det skal være mulig å utvikle olje- og gassnæringen også utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja. Det skal vi klare på samme måte som samfunnet har utviklet den langs hele vår lange og vakre kyst. Som fellesskap har vi hele tiden bygd velstanden på at vi gjøre dette på en bærekraftig måte og i tråd med reglene for et velordnet samfunn. Åpenhet og dialog er det som bringer oss fremover. Ikke konfrontasjon og lite veloverveide snarveier.
NRK Troms 03.04.16: Troms AP utsatte olje-avgjørelse
Nordlys 03.04.16: Troms AP sa verken ja eller nei
Sammen med store rikdommer og muligheter følger det stort ansvar. Det skjønte AP-veteranen Rolf Hellem bedre enn noen andre. Derfor satt han som stortingsrepresentant fra Nordland Arbeiderparti på Løvebakken i 1971 og formulerte de ti oljebud. Disse budene har lagt premissene for hvordan vi skal utvikle den rikdommen naturen og kunnskapen har gitt oss. En rikdom vi da ikke ante rekkevidden av. Jeg besøkte Hellem for en drøy uke siden. Det var et sterkt møte med en oppegående 93-åring. Kloke politikere som han forsto at utviklingen må gjøres innenfor demokratiske rammer og med respekt for landet vi skal forvalte til gode for de som bor her i dag og de som kommer etter. En ansvarlig norsk oljepolitikk ble ikke skapt på kontorene til de som sa nei. Den var skapt av politikere som Rolf Hellem som søkte kunnskap og formulerte ansvarlig politikk.
Derfor har vi bygd opp systemer for hvordan vi skal behandle all virksomhet som kan ha konsekvenser for samfunnet rundt oss. Vi gjennomfører konsekvensutredninger for å finne ut hva som vil være konsekvensene av den menneskeskapte virksomheten vi eventuelt skal sette i gang med. Vi bygger ikke på antakelser fra noen som mener vi har kunnskap nok. Vi bygger på de systemene som har tjent oss godt. De systemene som tjener oss godt. De systemene som skal tjene oss godt i fremtiden. Da er det ikke nok at noen som hevder å ha innsikt. Det holder ikke å si at vi har kunnskap nok. Vi har et samfunn vi bygger på de demokratiske systemene vi har bygd opp. Ikke synsing. Ikke antakelser. Demokratiske systemer og kunnskap. Slik vet vi om vi skal i gang. Uansett om det er oppdrett, olje- og gassvirksomhet eller vindkraft.
De alle fleste av oss er sikker på at vi har menneskeskapte klimaendringer. Vi er enige om at vi ikke kan fortsette slik som vi har gjort til nå. Det er ikke det samme som at vi skal ta alt som hevdes for god fisk. For det er ikke bare èn løsning på hvordan vi skal skape bærekraftighet. Det er flere mulige veger og i de aller fleste av dem så vil vi ha behov for olje og gassutvinning i mange tiår fremover. De som vil stoppe med nye tildelinger og strupe norsk olje- og gassnæring innrømmer villig vekk at industrien har tjent Norge godt, men vil ikke mer nå. Silje Lundberg innrømmet på folkemøtet Norsk olje og gass hadde i Tromsø i høst at hennes fremtid betydde et samfunn med lavere velstand. Vi kan ikke fortsette med det velferdsnivået vi har nå, sa hun. Det er jeg ikke enig i.
Jeg mener sterkt at vi skal ha et samfunn hvor oppdrett, mineralutvinning, reiseliv, vannkraft, olje- og gassutvinning og fiskeri skal kunne leve sammen for å skape arbeid langs kysten både i nord og sør. Biomarin forskning og nye blå næringer vil bidra til å skape nye jobber og nye inntekter for samfunnet. Jeg er overbevist om at både teknologi og ansvarlige aktører i samfunnet skal finne løsninger som gjør at vi slipper ut mindre CO2. Jeg mener vi kan utvikle teknologi som gjør at vi kan utvikle kloke løsninger som gjøre oss i stand til å løse de utfordringene vi er nødt til å løse. Jeg tror ingenting på å gå mot et samfunn med lavere velstand eller mindre goder. Jeg tror lite på de som sier slutt, stopp eller nei, nei og atter nei.
Jeg er helt sikker på at vi gjennom kunnskap, et solid demokrati og en samfunnsmessig dialog finner løsninger som gir oss en fremtid hvor vi overlater en klode i bedre stand og en levende kyst. En kyst det er verdt å leve langs og våkne opp til hver morgen.
Kom gjerne med kommentarer, spørsmål eller innspill!
Bruk kommentar-feltet under – eller kommenter på Facebook-siden «Glad i Tromsø»
One thought on “Geir Seljeseth: En kyst å være glad i”