Mens Norsk olje og gass arrangerer folkemøter om #DenNyeOljen og stiller ikke helt lite ledende spørsmål som ”Trenger vi olje og gass?”, bør Tromsø fokusere mer på at vi er den største havnen for den gamle oljen, fisk.
Det høres kanskje rart ut å omtale fiskerinæringa, Norges største næring utenom petroleum, som den gamle olja. Med det menes ikke at fisken har blitt uviktig etter oljeeventyret begynte, men at fiskerinæringen i århundrer har vært helt sentral for livet på kysten i Norge, og det store flertallet av innbyggerne her opp gjennom tidene.
Da Norge bygde opp velferdsstaten fra 30- til 70-tallet hadde vi ingen oljeinntekter eller oljefond. Olje- og gassnæringa har rett i at oljepengene er viktige for velferdsstaten i dag, men det er slettes ikke riktig at de er grunnen til at vi har en velferdsstat.
Tromsø har i flere år vært på topp blant Norges fiskerihavner, med tusenvis av fiskefartøy og 600.000 tonn fisk losset i 2013. Tromsø burde bruke mer tid på å finne ut hvordan vi kan få denne næringen til å vokse, og mindre tid på å bli en del av oljeeventyret.
For mange kan det være overraskende å bli fortalt hvilken stor fiskerihavn Tromsø er. Hva er grunnen til det? Jeg tror grunnene er flere, men at politikerne i Tromsø bør ta mye av skylden for det.
Bladet Nordlys 22.4.2015: Han er bare 17 år, men kan gå rett inn i kommunestyret i Tromsø
Mange politikere i Tromsø er opptatt av vekst i det private næringslivet i byen, og det er veldig forståelig i en fylkeshovedstad med store statlige og offentlige institusjoner.
En lite bærekraftig oljenæring i nedgang, eller for den del private arbeidsplasser skapt av konkurranseutsetting av offentlige tjenester, kan ikke måle seg med viktigheten av at Tromsø fortsetter å være en stor fiskerihavn. Derfor trenger vi flere tiltak som legger opp til en vekst i disse næringene.
Tromsø bør være ett miljøvennlig fyrtårn i nord. Det er stor politisk enighet om å kutte utslipp i kommunen og satse miljøvennlig. I fiskeripolitikken kan Tromsø gjøre det samme, ved å markedsføre seg for kystfiskere. Kystfisket er mer skånsomt for fiskeriressursene og båtene har lavere utslipp. I tillegg skaper de større lokale ringvirkninger når de leverer lokalt. Det må bli lettere for ungdom å få en kvote og en båt, og skape arbeidsplasser selv i fiskerinæringa.
En del er i gang, og det satses på bedre ankomst til Breivika og på å bygge ut havner er i gang. Det er bra. Men kan vi gjøre mer? Ja, vi kan finne tomter til fiskerinæringa, vi kan gjøre det enklere for kystfiskere å ha båtene sine i Tromsø. Kystfisket er i dag veldig lønnsomt, men sliter med rekrutteringen av ungdom. Selv om det er lite Tromsø kan gjøre med den nasjonale fiskeripolitikken, kan vi gjøre så mye vi kan her.
Svarene på hvordan det kan gjøres lokalt gir seg ikke selv, men det å få til et tverrpolitisk initiativ for å komme fram til de gode løsningene er en god start. Fiskeriene må bli en viktigere del av markedsføringen av Tromsø kommune. Vi trenger ikke mer ”sjarkromantikk”, men å vise fram hvor viktig, lønnsom og spennende denne næringen er i dag og at den har potensiale til å vokse og bli en enda viktigere del av kommunen vår.