Denne uka har jeg representert Tromsø i Regionrådet for Tromsø-regionen , som består av kommunene Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. Det ble fokus i media på hvor mye dyrere dette var enn vanlig.
Jeg var stedfortreder for ordfører Kristin Røymo, som hadde andre viktige oppgaver som måtte prioriteres på fastlandet. Regionrådet består av tre representanter fra hver kommune, som oftest ordfører, varaordfører og en representant fra opposisjonen.
Vi landet tirsdag på ettermiddagen og flere av oss opplevde da å få oppringing fra Bladet Nordlys, som ville vite hva vi gjorde på Svalbard og hva dette kostet? Hva ble så hovedfokuset tror dere? Selvsagt på hvor «dyrt» dette var, at det kostet tre ganger så mye som vanlige regionrådsmøter og om man kunne forsvare pengebruken?
Les Bladet Nordlys 13.9.16: De har aldri vært lenger unna enn nabokommunene. Nå reiser de for 100.000 kroner»
Jeg har selvsagt forståelse for at media ser politikerne og de offentlige i kortene og sjekker hva skattekronene blir brukt på. I mange tilfeller ser man at media tar et samfunnsansvar ved å avdekke kritikkverdige formål eller stiller spørsmål om det offentlige bruker ressursene på rett måte. Så greit å ha et visst fokus på dette også i denne saken. Men jeg skulle ønske at selve hovedfokuset hadde vært på at regionrådet faktisk besøkte Svalbard, og hvorfor man ikke har vært der oftere!
Vi vil at Tromsø skal være en arktisk hovedstad. Da må vi ha en internasjonal holdning til det vi gjør og ha et blikk på hva som skjer utenfor kommunen og regionens grenser. Kommunestyret i Tromsø har bl.a. bevilget 2. millioner kroner i 2016 for å finansiere konkrete tiltak for å utvikle denne rollen. Svalbard spiller en viktig rolle i Norges politikk i Arktis og får stor oppmerksomhet fra flere land med interesser i nord. Det er ikke uten grunn at en rekke land har forskningsstasjoner på øygruppen og at UNIS, som vi også besøkte, har studenter fra hele 44 land. Lokalstyret i Longyearbyen har i en årrekke hatt observatørstatus i regionrådet og har tidligere deltatt på møter. Men samarbeidet bør ytterliggere styrkes. Det vil være et samarbeid som styrker både Svalbard og Tromsø-regionen.
Noen eksempler: Det er reiseliv som nå seiler opp som det Svalbard skal leve av i fremtiden. Flere cruiseskip går fra Tromsø og direkte til Svalbard. Et felles samarbeid på reiselivet, kan styrke begge destinasjoner. Mange drar også til Svalbard via Langnes lufthavn, Tromsø. Der håper vi snart Avinor prioriterer en lenge forventet utbygging av terminalen på Langnes. En slik utbygging kan i neste omgang styrke Svalbard. Hos Sysselmannen fikk vi høre om utredningene som skjer akkurat nå, på hvordan den fremtidige innreisen til Svalbard skal foretas. Det er klart at det må bli en strengere innreisekontroll og at det sannsynligvis ikke vil være plass nok eller ressurser nok til å gjøre dette i selve Longyearbyen. Her kan Langnes lufthavn komme inn som et klart alternativ, og dermed styrke argumentene for en videre utbygging av terminalen. Også innenfor beredskap vil det være viktig å se hva som skjer på Svalbard. I slutten av september skal Kystverket avholde historiens største oljevernøvelse rundt Svalbard. Vi vet at slik beredskap et utfordrende i polare farvann, også utenfor Nord-Norge. At statlige sektormyndigheter øker sin tilstedeværelse på Svalbard, er godt nytt for oss alle i nord. Det betyr bedre kunnskap og erfaring i slik beredskap.
Derfor er det viktig for regionrådet og Tromsø kommune å knytte mye nærmere kontakt med Svalbard, først og fremst gjennom å gjøre Lokalstyret i Longyearbyen til et fast medlem av regionrådet. Vi hadde også med oss ordføreren fra Lyngen kommune på regionrådsmøte. De kan også komme til å ønske å være med og da ønsker vi dem selvsagt velkomne i regionrådet. Som da i enda større grad vil kunne samarbeide om viktige saker for hele regionen og for Tromsø – som arktisk hovedstad.
På regionrådet brukte vi anledningen til å drøfte en rekke saker som er viktig for regionen, som nasjonal transportplan, forsvarets langtidsplan, konsesjonslovgivning i landbruket og partnerskapsavtalen som regionrådet har inngått med UiT – Norges arktiske universitet. Men det var altså vel så viktig å knytte kontakter med Svalbard og lære mer. Derfor var det meget interessant og lærerikt å besøke Sysselmannen på Svalbard, Lokalstyret i Longyearbyen og UNIS – universitetssenteret på Svalbard.
Hos sysselmannen lærte vi mye om organisasjonen, beredskapet og ikke minst Svalbardtrakten, som fastslår at Svalbard faktisk er norsk. – Det må det ikke være noen tvil om, sa sysselmann Kjerstin Askholt. Poenget er at alle nasjonaliteter skal likebehandles. Hos lokalstyret fikk vi god innblikk i hvilke utfordringer et slikt samfunn står i. Det likner på en vanlig kommune, men har ikke det livsløps fokuset fra «vugge til grav» som fastlandets kommuner må ha. På UNIS fikk vi høre om hvordan de utdanner morgensdagens «arktiske eksperter». Jeg ble imponert over hva de driver på, med sine 98 universitetskurs med 690 studenter (halvparten kvinner) fordelt altså på hele 44 nasjoner. Det fremsto som viktig at også vår region, støtter opp under UNIS sine ambisjoner og spennende planer mot 2025.
Dette viser hvor viktig det er at vi gjorde dette besøket nå. Egentlig burde media spørre hvorfor vi ikke for lengst har tatt denne turen og hvorfor ikke fokuset på å knytte bånd til Svalbard har vært mer prioritert tidligere? For selvsagt skal vi ha et slikt fokus og nettopp derfor skal regionrådet og Tromsø kommunes politikere besøke Svalbard!