Tromsø kommune går fra 1.7.16 fra parlamentarisme til formannskapsmodell. Det er helt naturlig at politikerlønninger skaper engasjement. «Bladet Nordlys» skrev om dette 23.5.16 og det ble etterlatt et inntrykk av at politikerlønningene nå «øker kraftig», med omtrent lønnsfest for politikerne. Det er ikke noe grunnlag for å hevde og er direkte feil. Beskrivelsen av modellen er også upresis.
Ordførers godtgjørelse
Det er korrekt at det foreslås at ordføreren i Tromsø skal ha 110% av godtgjørelsen til en Stortingsrepresentant. I kronebeløp utgjør dette kr. 974.040,- Forslaget baserer seg på en sammenligning med andre bykommuner. Trondheim kommune har en ordfører-godtgjørelse som utgjør 118 % av samme grunnlag, altså Stortingsrepresentant. Bodø kommune – som er litt mindre enn Tromsø, har fastsatt den til 110 %. Harstad kommune har lagt seg på 106 %, mens Alta kommune ligger på 100 %. Jeg synes det er rimelig at en ordfører i Tromsø kommune, skal ligge noe over Bodø og noe under Trondheim. Altså et sted mellom 112 – 116 %. Vi har likevel valgt å legge den ned mot Bodø, fremfor oppover mot Trondheim. Ved lønnsfastsettelsen på kr. 1,2 mnok. til vår nye administrasjonssjef, ble det også sammenlignet med disse kommunene. Lønnen ble satt noe under Trondheim (1,3) og noe over Bodø (1,1). Ordføreren i Tromsø kommune er øverste formelle leder for en organisasjon med over 5.000 ansatte og med et budsjett på nesten 4 milliarder kroner. Som «styreleder» i en så stor organisasjon vil ansvaret, etter min mening, forsvare et lønnsnivå som er noe over nasjonale folkevalgte som Stortingsrepresentant. Ordføreren vil dermed ikke ha det samme som øverste administrative leder – som var et godt gjennomført prinsipp i tidligere perioder. Et annet poeng er at dagens byrådsleder Kristin Røymo har en lønn som nå utgjør kr. 981.225,- Hun vil med det nye foreslåtte systemet få noen tusenlapper i lønnskutt, når hun blir ordfører fra 1.7.2016. Derfor er Nordlys påstand om lønnsfest helt feil.
Besparelser
Under parlamentarismen fra 2011-15 var det 6 byråder, 6 politiske rådgivere i byrådet, 1 ordfører og 1 rådgiver for ordfører, samt at partifrikjøp gjorde at det i praksis var 100 % frikjøpt noen heltidspolitikere fra kommunestyret. Dette betydde rundt 17-18 heltidspolitikere. I tillegg kom «deltidspolitikere», med ulike prosent-frikjøp. Det nye systemet innebærer at enn som utgangspunkt kun får ordfører i definert hel stilling, samt en rekke deltidspolitikere. I første rekke 7 formannskapsmedlemmer og 4-5 komiteledere. Hvordan godtgjørelsene blir er enda ikke avklart. Gruppenes frikjøp blir noe mindre. Kommunestyremedlemmene får totalt sett en liten økning på sine møtegodtgjørelser, fordi disse har stått i ro i flere år. Dermed utgjør den totale besparelsen i rene politiske godtgjørelser fra parlamentarismen (2011-15) og til nytt formannskapsmodell (2016-) over 7. millioner kroner. I tillegg kommer sosiale kostnader og adm. kostnader knyttet til byrådsavdelingene, som vi enda ikke har beregnet. Det er derfor ikke tvil om at denne nye modellen vil bli langt billigere og med langt færre heltidspolitikere.
Formannskapet
Den nye formannskapsmodellen skal skape grunnlag for sterk politisk styring og gjerne med mer konsensuskultur. Vi har latt oss inspirere av Trondheim, som har et formannskap på 11 medlemmer, hvor alle er 100 % frikjøpt og som møtes ukentlig. Det fungerer som et sterkt driftsstyre som tar felles ansvar for økonomi og drift av sin kommune. Men som også har fått tillagt seg en rekke andre oppgaver som klageutvalg, administrasjonsutvalg og bygningsråd. Disse vil få en godtgjørelse som tilsvarer arbeidsbelastning, møtefrekvens og ansvar – som er betydelig større enn i tidligere perioder. Nordlys skriver dette gir en tidobling av kostnader fra 07-11, men glemmer at i den perioden besto formannskapet av 11 medlemmer, der alle 6 fra posisjonen var godt frikjøpt. Ordfører og varaordfører i 100 %, mens de fire komitelederne i formannskapet hadde frikjøp på 50–70 %. Den store forskjellen nå er at også opposisjonens fire medlemmer får lik mulighet til å sette seg inn i saker.
Et sterkt lokaldemokrati krever frikjøpte politikere
Det nye modellen legger opp til at vi får et sterkt og representativt lokaldemokrati, som gir folkevalgte reell innflytelse til å skape en effektiv og tillitsskapende kommunal forvaltning. Til det trengs politikere som har tid og mulighet til å kunne delta, og som ikke skal styre kommunen på kvelds- og fritid. Derfor har vi lagd et system for politikerlønninger som gir store besparelser fra parlamentarismen, men som likevel skal gi oss en sterk politisk styring.