Pleie og omsorg i Tromsø dyrest i landet

Tromsø har den dyreste pleie- og omsorgssektoren av samtlige sammenlignbare byer i landet viser analyse av ASSS-rapporten. Jeg mener det skyldes for stor avstand mellom de som budsjetterer og de som tildeler tjenester og at vi over flere ti år har skrudd sammen sektoren med slik at den blir dyrere.

Pleie- og omsorgsektoren i Tromsø kommune har over flere år slitt med å holde budsjettrammene, dvs. hatt såkalte overforbruk. I desember fikk vi på formannskapets bord en økonomirapport pr. oktober 2017, hvor denne sektoren hadde et overforbruk på 124 millioner kroner. Heldigvis har totaliteten i kommuneøkonomien i Tromsø bedret seg betraktelig de siste to årene, slik at KS har flyttet Tromsø kommune over fra såkalt «rød sone» til «gul sone». Det er direkte feil å si at Tromsø kommunes drift totalt sett går dårlig. Tvert imot! I 2014 var netto driftsresultat minus 82 millioner kroner og disposisjonfondet omtrent helt tømt. Mens i 2016 var netto driftsresultat snudd til pluss 102,6 millioner kroner og vi hadde bygd opp et disposisjonsfond på 90 millioner kroner. Så totalt sett er det økonomiske resultatet for kommunen positivt. Men problemet er at pleie- og omsorgsektoren med gjentatte overforbruk, gir oss mindre økonomisk handlingsrom. Vi må rett og slett bruke mindre penger på andre sektorer. Samtidig må vi få kontroll på sektoren finansielt, slik at ikke overforbruket eskalerer og blir stadig større og etterhvert spiser opp alt handlingsrom og alle reserver vi nå har bygd opp.

iTromsø 12.1.18: Pleie og omsorg i Tromsø er den absolutt dyreste i landet
iTromsø 13.1.18: Aps gruppeleder Jarle Heitmann sier at ASSS-rapporten må følges opp politisk.

Det er en diskusjon over overforbruket skyldes nettopp det- altså «overforbruk»? Eller om sektoren konsekvent har vært underbudsjettert? Det er ganske klart mener jeg, at dette ikke skyldes underbudsjettering. Fra 2012 og til 2017, har budsjettet til pleie- og omsorg stadig blitt påført mer midler. I 2012, 811 mnok., i 2014 var dette steget ti 967 mnok., og i 2015 brøt man 1 milliard grensen så vidt. I 2016 ble det lagt inn 1.122 mnok. og det reviderte budsjettet i 2017 var i oktober 2017 jusert til 1.112 millioner kroner. Å si at sektoren er underbudsjettert, er å «stikke hodet i sanden», og ikke være villig til å ta den diskusjonen som må ta om sektoren.

ASSS- rapportene (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) og som altså tar for seg de ti største kommunene (herunder Tromsø) og sammenligner en rekke nøkkeltall, viser klart at Tromsø kommune betaler 23,4% mer pr. bruker i pleie- og omsorgsektoren, sammenlignet med de øvrige storbyene i 2016. Det er også en markert økning fra 2015, da vi lå 16,1% over snittet.

For å virkelig gå inn i disse dataene, har administrasjonssjefen satt ned en gruppe som har gjennomgått ASSS-rapporten for 2016. De har også gått mer detaljert til verks, ved å sammenligne Tromsø kommune med Drammen og Kristiansand, som er omtrent sammenlignbart med Tromsø. Målet for gruppa er å finne årsaken til at Tromsø kommune ligger så høyt å ressursbruksindidkatoren og se hvilken profil Tromsø kommune har, som gjør at vi er «dyrere» enn samtlige andre kommuner i ASSS, men spesielt sammenlignet med Drammen og Kristiansand. Det vil være verdt å lese denne rapporten, som også skal grundig drøftes og behandles i helse- og velferdskomiteen 17.1.18 og i kommunestyret 31.1.18.

Jeg mener rapporten bekrefter to viktige analyser som er viktig for oss å ta tak i. Det første er det vi sa i formannskapet i desember. Nemlig at det i dag er for stor avstand mellom de som budsjetterer og de som tildeler. Dette er kjernen i vår tillits-reform, nemlig at vi skal gi mer tillit og ansvar til de som står pasienten nærmest. Det vil også bety at disse både for ansvar for å utføre og tildele nødvendig omsorg, og samtidig ha kontroll på kostnadene. På kort sikt må vi derfor få minst mulig avstand mellom disse leddene, og at de som tildeler tjeneste, også har direkte budsjettansvar. Det er å gi tillit og skulle være et enkelt konsept å fatte, til tross for at enkelte kommentatorer og politiske motstandere ikke helt klarer det…. (nok om det…)

For det andre viser rapporten at vi i flere tiår har skrudd sammen pleie- og omsorgsektoren i Tromsø kommune på en slik måte, at vi ikke satser godt nok på tidlig innsats, forebygging og rehabilitering. Dersom vi i en slik tidlig fase, kan hindre at pasientforløpet blir alvorligere og dermed mer kostnadskrevende, kan vi faktisk på lang sikt spare inn mange hundre millioner kroner. Istedet har vi dag tjenester og bygningsmasse tilpasset tilpasset å behandle. Fordi vi derfor få flere brukere som kommer altfor sent inn i behandlingsprosessen, vil hjelpebehovet være mye større. Men samtidig også dyrere. Dette er en viktig analyse på selve problemet. Da er løsningen å tilpasse tjenestetilbudet og bygningsmasse til at vi «skrur» om sammensetningen av sektoren, til å fokusere mer på tidlig innsats osv.

Det vil ta mange år før vi har klart dette, og det trenges politiske bred forankring for å få dette til. Men da må vi slutte med «blame gaming»… Det er viktig at ASSS-rapporten nå følges opp politisk og jeg vil bidra til det.