Jarle Aarbakke: glad i Tromsø , glad i julaften og glad i Nord-Norge.

Jarle Aarbakke (Ap) er varaordfører i Tromsø kommune 2016-2019.

Det er et stort privilegium å være gjesteblogger hos min navnebror på selveste julaften- glad i Tromsø , glad i julaften og glad i Nord-Norge.

Glad i Nord-Norge. Ett år i Harstad og mer enn 40 år i Tromsø. Det blir det kjærlighet av. Gleden ved å få være med å bygge infrastruktur for gode liv – helsevesen, utdanning og forskning.  Kampen mot sentralisering i sør og oppbygning av avanserte helsetilbud ved RST, RiTø og UNN fra 70-tallet til nå. Begrunnelse  for desentralisering  og nærhet til tjenestene i Nord-Norge har i 40 år vært at kvaliteten – dvs. effekt og  sikkerhet, av avanserte medisinske tilbud på universitetsklinikk-nivå ,skal være like god som tilbud i resten av landet. Mantraet har vært «øvelse gjør mester» og de vanskeligste prosedyrene krever øvelser og atter øvelse. Det forutsetter volum som i praksis betyr at befolkningen som skal betjenes må ha en viss størrelse. I Nord-Norge betyr det svær lojalitet til at pasienter sendes til UNN og ikke til en sør-norsk universitetsklinikk.  Det har falt i mitt lodd i mange år  å sitte på møter i Oslo og argumentere for tilbud på UNN for hele Nord-Norge, dvs. i underkant av en halv million mennesker. Dette har i mange sammenhenger vært på grensen av det som er nok som befolkningsunderlag.

«Porten til Nord-Norge».
(Foto: Wikipeida / Trond Henningsen)

Men så langt har det holdt. Som et godt eksempel er PCI- tilbudet på UNN blant landets aller beste – til tross for meget spredt geografi. Kvaliteten på fagpersonene har også skapt  grunnlag for verdensledende forskning. Vårt PCI miljø har ledet en svær klinisk studie på hvilke typer stent-behandling som er billigst og best. Universitets-koblingen til klinikk er nøkkelen. Fri og økonomisk uavhengig langsiktig grunnleggende forskning er en annen forutsetning. Dette er virksomhet som skaper en høyere himmel over Tromsø. Vi er på verdenskartet med ny kunnskap som alle kan bruke. Dette er gratis for alle som leser artiklene og vil bruke kunnskapen. Det er raust. Tromsø skal være raus på slike meningsfulle måter.

Helse Nord vedtaket om å dele et allerede lite befolkningsgrunnlag i to er nytt og urovekkende. På sikt får vi et suboptimalt grunnlag for PCI i både Bodø og UNN. Husk da at etablering av tilbud ved UNN har aldri svekket Rikshospitalet eller Haukeland.  De har fortsatt volum nok.

Jeg håper vedtaket i Helse-Nord var et enkeltstående feilsteg som kan rettes opp og som ikke får konsekvenser for tenkningen fremover.

Ordføreren i Boston, vertsbyen for Harvard som er oftest kåret til verdens beste universitet, ble engang spurt av rektoren hva byen ønsket av universitetet han ledet. «Stay excellent» var svaret. Jeg håper det er det svaret styret og ledelsen i Helse-Nord vil ha fra UiT – Norges arktiske universitet og UNN.  Det er det svaret jeg ønsker meg som politisk leder i Tromsø kommune. Ikke ulne formuleringer om udefinert raushet.

«Øvelse gjør mester» gjelder mange spesialfelt. Helse- Nord må ikke deles i to etter Regionreformen. Det må styres med større klokskap enn i PCI-saken. Adm. direktør Vorland har rett i at han har en god trackrecord for utbygging av sykehus i hele landsdelen. Jeg er usikker på om administrasjonen må flyttes , men populismebølgen der må stoppes. Helseminister Høie er vakthavende nå og dermed ansvarlig for at så skjer. Dekonstruksjon av den viktigste infrastrukturen for fortsatt bosetting i  Nord-Norge  – helsevesenet  – er mer enn en teoretisk trussel. Vi må alle følge årvåkent med i tiden fremover.

Flytting av makt fra Oslo til regionene lyder bra. Regionreformen har ulne tanker om dette. Jeg har imidlertid med meg følgende inn i enhver slik diskusjon: De siste tiår har vi i Norge fått en ekstremt rik stat og fattige kommuner. Fylkeskommunene strupes også. Tror vi egentlig på paradokset at Høyre og Fremskrittspartiet, som vil ha bort fylkeskommunen som forvaltningsledd i følge sine programmer, reelt vil styrke fylkeskommunene -nå 11 i tallet- etter 2020? Vil det følge penger med til drift ???

Grensen for Arktis – fastsatt av Arktisk råd

Troms og Finnmark må uansett kjenne sin besøkelsestid. Vi har grenser til Russland , Finland og Sverige. Vi har Barentssekretariatet i Kirkenes og Arktisk råds sekretariat her i Tromsø. Vi må forlenge og forsterke regionalisert politikk i de fire landene . Det nye fylket må opprette sin egen utenriksminister for å ivareta internasjonal politikk i en geo-politisk situasjon der Arktis får større global betydning.

Høyere utdanning og forskning må ikke regionaliseres. Samarbeidet med skiftende regjeringer har lagt grunnlaget for det sikreste kortet for regional vekst gjennom klok direkte statlig styring av landsdelens nå to universiteter. Statens penger er enn så lenge i Norge de frieste pengene forskere får. Grunnforskeren i marin biologi, professor Paul Wassmann  ved Universitetet i Tromsø, sa til meg da jeg var universitetsrektor for vel 6 års siden: »Jarle , vi vet ingenting om livet i havet som nå blir isfritt helt i nord . Det må vi forske på» Det var starten på prosjektet «Arven etter Nansen» ledet av Paul og UiT. Det er nå finansiert opp som et nasjonalt spleiselag med nærmere 800 millioner kroner. Det er  fortsatt ledet fra UiT Norges arktiske universitet, nå av professor Marit Reigstad. Dette synes jeg er helt fantastisk å få oppleve. Nok en høyere himmel over Tromsø. Nok et grunnforskningsbidrag som er grenseløst og raust!!

Det er lett å være glad julaften i Tromsø . Både Julaften og Tromsø handler om noe som er større enn oss selv . Takk til alle politikere, ledere, fagfolk og andre som gjør det slik at vi alle også får hverdagen til å gå i hop her i Tromsø. 

God jul!

Hilsen Jarle Aarbakke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *