Slutte å bruke plastpose – vi kan handle lokalt!

(Illustrasjonsfoto: Pixabay.com)

Et av de største miljøproblemene i dag er plastsøppel, som havner i havet. Det skaper store lidelser for sjøfugl og sjøpattedyr. Vi kan gjøre noe lokalt!

Vi har det siste tiåret fått sporadiske nyheter om problemet med plastsøppel. Men de siste to årene er dette kommet mer og mer på dagsorden. Dette fikk ny oppmerksomhet i Norge i februar 2017, når forskere fant 30 plastposer i magen på en gåsenebbhval som ble avlivet ved Sotra.

VG 2.2.17: Sotra-hval hadde 30 plastposer i magen
Leder iTromsø 19.2.17: På tide å gå fra plastposeavgift til plastposeforbud

Tromsøs egen Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt (tidligere direktør, nå fagdirektør) har tatt opp saken og satt dagsorden. I juni 2017 deltok han på FNs toppmøte om hav, hvor han pekte på at Barentshavet nå kan være et mulig nytt «oppsamlingsområde» for plast, fordi studier viser store mengder plastavfall på stort havdyp ved Framstredet i Svalbard. Mye plast som også har vær låst fast i havisen, kan nå bli slippet løs, siden isen er i ferd med å smelte. Situasjonen i Arktis må få alarmklokkene til å virkelig gå av.

Se denne videoen om plast og miljøgifter- fra Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt som er en ledende forsker på plast i havet:

Fra er det  godt kjent at det i Stillehavet sirkulerer over 100 millioner tonn avfall i to store havstrømmer. 90% av dette avfallet er av plast. Havforskere som Charles Moore fra USA, frykter at dette vil dobles det neste tiåret. Nå finner man altså tilsvarende plastansamlinger i Atlanterhavet. Dette søppelet skaper store lidelser for dyr, siden det man antar at mer enn en million sjøfugl og 100.000 sjøpattedyr mister livet direkte pågrunn av søppel. Man vet for lite om antall død og skadet fiske enda, men flere havforskere mener at det kan være en effekt. Spesielt fordi man også vet at mikroplast er et økende problem. Mikroplast er plastbiter under fem millimeter og vil sette seg fast i gjeller, munn, mage og fordøyelsessystemet til fisk, slik at det kan bli vanskelig å puste og spise. Plasten inneholder også giftige kjemikalier som kan påvirke fisk og sjødyr på hittil ukjente måter.

Norsk Polarinstitutt 12.6.17: Talte om verdens plastproblem i FN
Nord- norsk debatt 20.11.17: Jan-Gunnar Winther – Nordens Paris versjon 2.0
Forskning.no 6.4.17: Mikroplast setter seg fast i gjeller, munn og mage på fisken

Kan vi gjøre noe lokalt med dette? Jan-Gunnar Winther har foreslått at Tromsø bør være en av de første til å foreslå et plastposeforbud. Det vil kunne være et konkret forslag på noe vi kan gjøre lokalt. Vi vet at det norske forbruket i dag er på ca 200 plastposer pr. innbygger i året. Siden vi er 75.000 innbyggere i Tromsø kommune, kan man anta at det bare i Tromsø brukes minst 15 millioner plastposer i året. EU innførte i 2015 et direktiv som sa at innen 2025 skal forbruket pr. innbygger være redusert til maks 40 enheter, og det betyr at forbruket på ti år måtte kuttes med over 80%. Så vi kan likegodt begynne «dugnaden» lokalt her i Tromsø, med å kutte vårt forbruk.

Pose av nedbrytbar biologisk materiale, som vi brukte på de første handleturene på sommerens ferie i Italia. (foto: Jarle Heitmann)

I sommer var jeg og familien min på to ukers sommerferie i Italia, hvor vi bodde i privat leilighet. Det betydde også hyppige handleturer til butikken på hjørnet og supermarkeder. Det første vi merket oss, var at her måtte vi planlegge handelen. For det fantes ikke plastposer, men kun nett av biologisk nedbrytbar materiale. Som selvsagt ikke holdt samme antall «kilo» som norske plastposer. De første handleturene endte med at flere av disse posene sprakk og varer spredt utover gulv og bil. Noen banneord fulgte selvsagt. Men det tok ikke mange handleturene før vi hadde innstilt oss på endrede vaner. For var det noe vi så fra de lokale italienske «naboene», så var det at kun turistene brukte disse posene. Så vi gjorde det på samme måte og tok med oss egne tøynett eller ryggsekk, og dermed var det problemet løst. Ofte hadde vi en ryggsekk i leiebilen, i tilfelle handel på innskytelse. Altså var våre forbrukervaner endret på bare noen få dager.

Jeg tror et tilsvarende forbud i Norge ville hatt samme effekt. Selvsagt ville nordmenn i starten bli irriterte over endringen og handelsstanden ville ropt opp om kaos. Det gjorde det også i Italia, men vi var f.eks. også på «shopping» på det kjente shoppingområdet Parco Leonardo, og man så ikke mye kaos. I stedet så man de fleste italienere som gikk rundt med egne sekker og poser for å ta med seg handelsvarene. Det var turistene som måtte bruke de nedbrytbare posene. Stadig flere land har da også skjønt det og innfører slike forbud. Frankrike gjorde det i 2016.

Aftenposten 30.12.10: Italia forbyr plastposen fra 1. januar
NRK 1.7.17: Forbud mot plastposer innført i Frankrike
Dagbladet 5.9.17: Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Nå går Afrika i bresjen for å gjøre noe med det

Men mens vi venter på at våre nasjonale politikere blir enige om å gå fra plastposeavgift til plastposeforbud, så kan vi i Tromsø gå foran, som Jan-Gunnar Winther skrev om i sitt innlegg «Nordens Paris versjon 2.0» i Nord-norske debatt.

  • Hva om Tromsø ble først til å kvitte seg med plastposen?  (sitat Jan- Gunnar Winther, Nord-norsk debatt 20.11.17)

Norske kommuner kan sannsynligvis IKKE kan vedta forbud mot plastposer, fordi det vil medføre lovgivning som begrenser den enkelte borger. Miljødirektoratet har bl.a. sagt at Levanger kommune ikke kan nekte bruk av plastposer, når dette ble vedtatt som sak tidligere i år. Slike inngrep i innbyggernes rettigheter er det kun Stortinget som ved lov kan gi.  Skulle Stortingsflertallet vedta noe slikt, håper jeg de gjør dette til et alminnelig forbud i hele landet. Så eventuelle lokal dugnad kan ikke gå på forbud foreløpig.

(Illustrasjonsfoto: Pixabay.com)

Men kommunen kan gå foran og i samarbeid med Næringsforeningen i Tromsø-regionen, Tromsø Sentrum AS, kjøpesenterne og øvrige handelstand, kan man jobbe frem en konkret plan for å motivere alle butikker i Tromsø kommune til å slutte å bruke plastpose og heller poser av biologisk mangfold, papp- eller stoff-poser. Kombinerer man dette med f.eks panterordninger, hvor du også kan «låne» en pose mot en liten pant, å kan mye være gjort. På samme måte må innbyggerne i Tromsø motiveres og informeres til å bli best på miljøvennlig handel, gjennom å skaffe seg private handelsnett. Kommune og institusjoner må også være de beste på dette. Skal man klare å kutte 15 millioner poser med over 80% innen 2025 – som jo kan være et konkret antydning (selv om Miljødirektoratet advarer mot konkrete mål…), så kan dette skje. For folk er klare for et grønt skifte. Mange er opptatt av å bidra lokalt.

Hva sier dere? Skal vi ta utfordringen og jobbe det frem som forslag til kommunestyret i Tromsø?

Hvor mye plast er det i havet? Se denne morsomme videoen:


Har du kommentarer eller innspill eller bare vil få nyheter om oppdateringer- gå inn her:

www.facebook.com/JarleHeitmann

One thought on “Slutte å bruke plastpose – vi kan handle lokalt!

  1. Saken er viktig, men litt kompleks. Remiks ønsker å gå foran i samarbeid med Tromsø kommune om en aktiv reduksjon av plastbruken. I tillegg til for mange bæreposer, (3x flere enn det som brukes til avfallshåndtering), burde alle butikker slutte med plastposer til frukt, grønnsaker etc. Skift ut dispensere til papirpose. Bård

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *