Økonomirapport II – tar tid å omstille

Kommunestyret i Tromsø 25.10.17 behandlet økonomirapport II / 17. Min hovedanalyse slik jeg ser det, er at det at tar tid å gjennomføre de tiltakene vi har trukket opp som skal gi merkbar forbedring i kommunen og spesielt i pleie – og omsorgssektoren.


Se mitt hovedinnlegg i kommunestyremøtet 25.10.17 om økonomirapport II / 17:

 

Debatten om finans/økonomi i Tromsø er forvirrende
Jeg innledet innlegget med å vise til at jeg ofte blir møtt med følgende hjertesukk fra helt vanlige innbyggere i Tromsø: -Kan dere snart bestemme dere for om dere har god økonomi eller om det er krise?

For det må være forvirrende å høre om et kommuneregnskap i april som viser over 100 millioner kroner i pluss, til man allerede neste måned snakker over 100 millioner kroner i merforbruk som økonomirapport I faktisk gjorde. Eller når vi i september I budsjett-behandlingen for 2018 snakker om at KS har flyttet oss fra rød til gul sone på deres økonomibarometer og at vi senker eiendomsskatten. Så noen uker senere – i september kommer økonomirapport2 med 61,9 mnok i merforbruk. Ikke rart at folk blir forvirret!

Bladet Nordlys 4.10.17: Tromsø kommune med merforbruk på 61,9 millioner: – Tar dette på største alvor
Leder i Bladet Nordys 24.7.17: Gult kort til Tromsø kommune (fra KS)
iTromsø 15.2.17: Kommunen gikk 102,6 millioner kroner i pluss i fjor

Det hjelper ikke at debatten her i kommunestyret følger nesten rituelle former. Når ting går i pluss på regnskap, så er det «nasjonale trender og regjeringen», når ting går i minus er det «ordføreren, AP, samarbeidspartiene». Jeg håper vi kan komme oss bort fra denne rituelle øvelsen og heller snakke om det faktiske innholdet i økonomirapporten. For en «økonomirapport» er en prognose, hvor man bør være forsiktig med å være bombastiske.


Fra rød til gul sone
Men hva visste prognosen på samme tid fjor. Da visste økonomirapport 2 et merforbruk på 59,7 millioner kroner, men når resultatet var klart i regnskapet, så hadde kommunen et pluss på over 100 millioner kroner i netto drift.

Et hovedpoeng derfor, er at er siden økonomirapport I /17, som viste et merforbruk på 104 mnok., så er altså nå prognosen forbedret til merforbruk på 61,9 mnok. Det går således i riktig retning, og med erfaring den samme utviklingen i 2017, tror jeg regnskapet også for 2017 faktisk kan bli positivt. Det betyr at økonomien fortsatt forsvarer å være i hvert fall i gul sone etter at ekspertene i KS flyttet oss fra rød til gul sone. Det gir oss en trygghet i økonomistyringen!

Klikk gjerne her og lik min Facebook-side – bli oppdatert på blogger og andre nyheter fra mitt virke som kommunepolitiker i Tromsø!


Den finansielle situasjonen i pleie- og omsorgssektoren er IKKE tilfredsstillende
At vi år etter år får merforbuk i denne sektoren, og dermed får negative prognoser gjennom året er ikke godt nok!  Skal vi virkelig skape oss handlingsrom, må vi gjennom året klare å forholde oss til budsjett. Sektoren må rent finansielt være mer forutsigbar!

Hovedanalysen slik jeg ser det i øk.rapport II- bekrefter at det at tar tid å gjennomføre de tiltakene vi har trukket opp gjennom klare vedtak i grunnlagsdokument og budsjetter, og hvor vi har forutsatt at denne bestillingen skal gi merkbar effektiv i denne sektoren.

Vi har mange flotte ansatte som jobber hver dag intensivt for å tilpasse aktivitetsnivået, men som samtidig må sikre at de yter gode og forsvarlige tjenester.

Likevel hadde vi ønsket at de første effektene av forbedringsprogrammet, satsning på innkjøp og digitalisering skulle vært mer merkbare nå. Kommunestyret må forvente at man i 2018 ser betydelige større effekter av disse tiltakene, slik at den forbedring og dermed potensielle innsparinger vi mener ligger der, blir synlige. Det betyr at organisasjonen må ta dette på alvor, og at eventuelle motkulturer stopper nå.

 Et eksempel er en for stor forsinkelse i digitaliseringsarbeidet – både administrativt, men også i det faglige og tjenesteutøvelsen. Her er det skissert betydelige gevinster, men nå er det på tide at disse vises. Derfor må folk – både ansatte i kommunen og innbyggerne – forvente at digitaliseringen blir mer omfattende i tiden som kommer.

Vil ta tid!
Tilslutt vil jeg gjenta noe ordfører Kristin Røymo selv har sagt på en veldig god måte, nemlig at vi må ta på det største alvor, at det tar tid å snu en økonomi på 5 milliarder kroner.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *