Benjamin Arvola Notkevich: kommunereform og sentralisering

Benjamin Arvola Notkievic er kommunestyrerepresentant i Tromsø for SV.
Benjamin Arvola Notkievic er kommunestyrerepresentant i Tromsø for SV.(Foto: Marius Fiskum for Tromsø kommune)

Jeg velger kommunereformen med begrunnelsen: Hvorfor ikke? For kommunereformen er interessant. Den er en del av trenden over hele verden.

Først av alt: Tusen takk til Jarle for muligheten til å gjesteblogge på gladitromso.

Jeg er nettopp ferdig med årets siste eksamen og egentlig i feriemodus. Det er derfor en usedvanlig krevende oppgave å velge et tema jeg er motivert til å blogge om.

Jeg velger kommunereformen med begrunnelsen: Hvorfor ikke? For kommunereformen er interessant. Den er en del av trenden over hele verden. De diskuterer sentralisering i valgene i USA, i Frankrike, i Storbritannia, i Kina, i India – overalt. Motsetning mellom by og land avgjør valg over hele verden, og det vil være en stor del av valgkampen i Norge.

Den er dessuten interessant i Tromsø. Vi er en kommune hvor du kan kjøre én time vestover, én time østover, én time nordover eller én time sørover: Du vil fortsatt være i Tromsø kommune.

I Tromsø har vi et sentrum med sushi, yoga og thailandsk massasje, men vi har også distrikter med fiskebruk eller nærbutikken.

På mange måter er Tromsø et mini-Norge. Tromsø er også et eksempel på hvordan mange kommuner vil bli seende ut, dersom regjeringen gjennomfører kommunereformen. Jeg flyttet hit fra Kirkenes, og synes det har vært interessant å se dynamikken i kommunen.

Lik gjerne «Glad i Tromsø» sin Facebook-side!

Sterke fagmiljø eller forståelse?

Jan Tore Sanner sier kommunereformen vil være bra for distriktet. Kommunene vil få større fagmiljøer, og de vil derfor levere bedre velferdstjenester. Slik mener han kommunereformen vil være bra distriktet.

Et annet argument, som blir nevnt sjeldnere, er at Norge som helhet kan spare rundt tre milliarder kroner i administrasjon på å halvere antall kommuner.

Selv om alle er enige i at det er bra med sterke fagmiljø, er det ikke riktig at det beste for distriktene er å bli større. Tromsø er et godt eksempel.

Hos oss ble flere kommuner slått sammen på 1960-tallet. Siden den gang er utviklingen at folk forsvinner fra bygdene, mens Tromsø by vokser.

Det er naturlig, for når du slår sammen by og bygd til én kommune, skaper du en egen tyngdelov. Det er en tyngdelov der administrasjonen ligger i sentrum av kommunen, der de fleste valgte politikere bor i sentrum av kommunen, der valg avgjøres av de som bor i sentrum av kommunen.

Man kjenner gjerne sin egen virkelighet best, og mange i administrasjonen og kommunestyret vil automatisk ha blindsoner på ting som skjer i distriktet.

Det betyr at i både små og store avgjørelser vil tyngdeloven bestemme at det er fordel sentrum.

Fra ordfører og Samarbeidspartienes tur til Vengsøya for å besøke barnehagen.
Fra ordfører og Samarbeidspartienes tur til Vengsøya for å besøke barnehagen.

For eksempel diskuterte vi denne uka i Utdanningskomiteen om vi skal legge ned barnehagen på Vengsøy. I sakspapirene st0 statistikk om netto kostnad per barn og andre kostnader. Dette er en barnehage vi vedtok å legge ned i desember. Til og med Senterpartiet stemte for nedleggelsen.

Heldigvis var innbyggerne på Vengsøy våkne. Da de tok kontakt forsto både jeg og mange andre at situasjonen var en annen enn den vi kunne lese om i sakspapirene. Vi hadde gjort en feil. Nå vil vi endre vedtaket, som er bra.

Men saken er ett av mange eksempler på hvordan tyngdeloven fungerer. Til og med Senterpartiet stemte for å legge ned en barnehage på en øy som bidrar til verdiskapning på 60 millioner kroner. Innbyggerne måtte prøve i tre måneder før de fikk kontakt med politikere.

Glad i Tromsø 10.3.17: Vengsøya – et samfunn med livskraft
iTromsø 8.3.17: Politikerne besøkte Vengsøy: Håper på nytt barnehagevedtak 

Tyngdeloven gjelder i både små og store avgjørelser. Den bestemmer hvem som får prosjekter, hvem som prioriteres på budsjettet, hvor kommunestyret gjør investeringer.

Tyngdeloven skaper en egen dynamikk der bygdene taper, og byene vinner.

Tromsø en del av en storkommune

Diskusjonen hos oss er om Tromsø skal slå oss sammen med Storfjord, Lyngen, Karlsøy og Balsfjord.

Disse er alle kommuner hvor en tredjedel av arbeidsplassene er i offentlig sektor. Det er ikke sikkert ting ville endret seg med en gang.

Likevel, også her vil vi skape en tyngdelov. Den tyngdeloven sier at i det lange løp vil det være naturlig å samle all administrasjon og tjenester på en plass. Den mest naturlige plassen vil være Tromsø sentrum.

Også i denne kommunen vil alle små og alle store avgjørelser ha veldig raskt for å gå i Tromsø bys favør. Tilfeldigvis er også stemningen negativ i Storfjord, Lyngen, Karlsøy og Balsfjord, mens den er positiv i Tromsø, i det minste fra politisk hold.

Hver uke inviteres en gjesteblogger til "Glad i Tromsø".
Hver uke inviteres en gjesteblogger til «Glad i Tromsø».

Jeg er redd denne tyngdeloven vil være såpass sterk at uansett om det er SV, Senterpartiet eller Høyre som styrer, så blir resultatet sentralisering.

Derfor blir det for dumt når Jan Tore Sanner reiser rundt for å fortelle bygde-Norge hvor bra kommunereformen er for distriktet. Det er ganske enkelt ikke riktig.

Jan Tore Sanner er fra Bærum, kjenner best til virkeligheten i området Bærum/Oslo Vest, og det vises i både reformen og måten han snakker om den på.

Det hadde vært bedre om regjeringen var ærlig: Kommunereformen er først og fremst en reform for å spare penger for skattebetalerne i de store byene. Den er ikke en reform for sterkere bygder. Tvert i mot vil den ribbe flere bygder som i dag står helt fint på egne bein.

Den logikken er også dårlig for Nord-Norge. Både nordnorske byer og nordnorske bygder.


USA og Trump

Ghosttown (Bodie, California). Ilustrasjonsbilde: Pixabay.com
Ghosttown (Bodie, California). Ilustrasjonsbilde: Pixabay.com

Til sist vil jeg gjerne raskt dele noen opplevelser fra forrige sommer, ikke fordi det egentlig passer inn, men fordi jeg har lyst og fordi jeg kan. Forrige sommer var jeg nemlig på roadtrip i USA. Vi kjørte fra New York til Los Angeles, med avstikkere til både nord og sør.

Noe av det mest interessante var å kjøre gjennom amerikanske bygder. Flere så ut som spøkelsebygder. Butikklukene var spikret igjen, strømledningene hang slapt nedover gatene, malingen var slitt og gatene ribbet for ungdommer.

Nesten uten unntak kunne vi ta opp telefonen og lese på wikipedia at for tredve år siden var det industri i denne bygda, og at flere tusen innbyggere har forlatt den siden da.

Følelsen i norske bygder er annerledes, den er mer positiv. Det skal imidlertid lite til før også Norge får egne spøkelsesbygder. Kommunereformen er et steg i den retningen. Nettopp derfor er den ett av de viktigste spørsmålene i valget til høsten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *