Historien om Tromsø-mafiaen

Møte i Tromsø-mafiaen..? Illustrasjonsfoto: Pixabay
Møte i Tromsø-mafiaen..? Illustrasjonsfoto: Pixabay

En av de mest populære samtidige eventyrene som fortelles her nord, er konspirasjonsteorien om «Tromsø-mafiaen.»

Du har sikkert lest disse fortellingene, gjerne gjengitt i en kommentar-artikkel i Avisa Nordland, Folkebladet eller andre lokalaviser i nord. Historien om den «store konspirasjonen», hvor en «Tromsø-elite» sitter skjult på et bakrom og nøye planlegger hvordan man skal «grafse» mest mulig til seg av ressurser, etableringer, arbeidsplasser og befolkning. Altså den store planen om å legge alt under seg i Tromsø. Andre utgaver av disse eventyrene, snakker om «Tromsø-suget» eller «Tromsø-imperalisme».

Jeg skjønner at redselen for Tromsø i mange tilfeller overskygger det meste av andre logiske argumenter. Vi ser det i regionale diskusjoner. Vi ser det i den siste regiondebatten, hvor nettopp redselen for Tromsø, virker å være den fremste årsaken til at vi etter all sannsynlighet, ved et regjeringsskifte hvor Ap+Sp overtar, ikke får til en sterkere region i nord. Jeg liker tanken på å kunne samle Finnmark og Troms til en råsterk region med stor gjennomslagskraft i ressursforvaltningen av fisken utenfor kysten vår, i samarbeid på reiseliv og i nordområdepolitikken. Men Tromsø-suget trumfer alt dette…

Jeg er egentlig litt irritert, for i 20 år med politisk arbeid i Tromsø, så har jeg aldri fått innpass i denne «Tromsø-mafiaen». Jeg har jo begynt å lure på om den faktisk eksisterer, fordi for det første så tyder jo hele den politiske debatten her i 9000-byen de siste 20 år, på at vi faktisk ikke klarer å være enige om utviklingen i Tromsø en gang, hos oss selv… Tromsø er kjent for «omkampenes» by, og med dype politiske konfliktlinjer, som har preget byen i mer enn 25 år. Vi har ikke klart å være så enige, og da er det å klare å være «konspiratorisk» enige om å «grafse» til oss noe som helst, helt utenfor rekkevidde av det vi klarer å makte, slik det har vært.

For det andre som ville altså denne «eliten» eller «mafiane», faktisk bestå av mange folk som har flyttet inn fra Finnmark, fra Ytre Senja (ja for indre Senja også), fra Sortland, fra Steigen, fra Narvik, fra Lavangen, fra Bergen (hele to ordførere) osv. Selv føler jeg meg like mye som oppvokst Senjaværing fortsatt, som vil Midt-Troms regionens beste, selv om jeg er «glad i Tromsø» hvor jeg bor og jobber..

Slik er det med de mange som har flyttet hit. Vi klarer faktisk å tenke på mer enn bare Tromsø, men også på der vi kommer fra og region og landsdel. Det er derfor ingen slik konspirasjon!

Problemet er jo at du kan ikke vedta deg bort fra det suget som ligger i en livskraft og urban by som Tromsø. Som har så sterk tiltrekningskraft på både befolkning og etableringer. Så selv om Tromsø kommune eller en «elite» forsøkte å være passive, så ville denne kraften uansett virke og dermed ha sterk påvirkningskraft.

Tromsø "suger" sies det....
Tromsø «suger» sies det….

Jeg tror dessverre at denne «konspirasjonsteorien» kommer til å leve videre uansett hvor sterke og mange forsikringer vi gjør i det politiske Tromsø om det motsatte. Så hvorfor skal vi fortsette med det? Siden ingen later til å tro det, kan vi jo trygt faktisk begynne å snakke også om Tromsøs fortreffelighet. For vi kan mene så mye vi bare vil og vi kan forsøke å vedta oss bort fra realitetene. Men nye generasjoner tenker ikke kommune og i hvertfall ikke fylke, men verden som ramme. Hvis vi ikke gjør landsdelen viktigere for folk her nord, så taper vi mot andre landsdeler som klarer å være med på utviklingen.

I et slikt bilde trengs sterke regionale ankerpunkt, dvs. sterke byer. Derfor må vi slutte å nesten være litt flau over å snakke Tromsøs sak, fordi vi er redd for at Tromsø skal fremstå slik konspirasjonsteoriene hevder. La oss ta dem på alvor og faktisk gå inn for å bekrefte dem. Ja, vi vil at Tromsø skal fremstå attraktive og slik at attraktive arbeidsplasser og bedrifter etablerer seg her. F. eks innenfor maritime miljø, næringsmiddel, reiseliv og energi. Så får vi av egen kraft være rause, ikke for å «vise raushet», fordi dere vil aldri tro på Tromsø-mafiaen uansett.

Som Bladet Nordlys politiske redaktør Skjalg Fjellheim skrev i en kommentar 25.4.17, – «Tromsø har glemt å være glad i seg selv». Og at, -«Tromsø burde nå våge å slippe seg selv fri». Det har han helt rett i!

Nettopp fordi vi i Tromsø av egen kraft, vil klare å innse at vi også trenger sterkt omland rundt oss og sterke regionale byer utover Tromsø. Derfor skal vi bidra til å heie på at offentlige arbeidsplasser, som faktisk KAN vedtas lagt til hvor som helst, legges ut i regionen. Gjerne til distriktene i Troms, og skulle vi få en større region, til øst- Finnmark. Så selv om det ikke er en Tromsø-elite som faktisk sitter å planlegger dette, så burde vi faktisk begynne å lage slike planer. Rett og slett fordi ingen vil tro at vi ikke gjør det. Da kan vi likegodt gjøre det ordentlig! Så når er neste møte i «Tromsø-mafiaen»…..???

One thought on “Historien om Tromsø-mafiaen

  1. Dette viser hvorfor man skal være på vakt mot det du ikke skjønner – selv om du skriver det i et avsnitt – så forstår du det ikke!
    Siterer deg ; «Problemet er jo at du kan ikke vedta deg bort fra det suget som ligger i en livskraft og urban by som Tromsø. Som har så sterk tiltrekningskraft på både befolkning og etableringer. Så selv om Tromsø kommune eller en «elite» forsøkte å være passive, så ville denne kraften uansett virke og dermed ha sterk påvirkningskraft.» sitat slutt
    Nettopp du trenger ingen koordinering i å ta fra distriktene – det ligger i sakens natur –

    Du tar også feil i første linje i sitatet – vi kan vedta oss bort fra sentrums suget – kystverkets administrasjon ble lagt til Honningsvåg ved et vedtak – hadde ikke vedtaket blitt gjort hadde Kystverkets 5 distrikt ligget i Tromsø!
    Vi rundt Tromsø er med byen vi også er glad i – når dere kjemper mot likeverdige motstandere – da reise dere en landsdel bak kravet – kanskje det også er grunnen til intern splid – at sakene dere kjemper om er små – i forhold til å reise den felles kampviljen.

    Ellers må jeg si at også jeg har et hjerte i Tromsø – selv om jeg bor langt ute i et distrikt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *