Besøk hos Dyrebeskyttelsen i Tromsø

På besøk hos Dyrebeskyttelsen i Tromsø - 8.5.13
På besøk hos Dyrebeskyttelsen i Tromsø – 8.5.13

Mandag denne uka fikk jeg besøke hjelpesenteret til Dyrebeskyttelsen i Tromsø. Der lærte jeg mer om det store engasjementet som er rundt organisasjonen og dyrevelferd i Tromsø. Jeg er blitt enda mer imponert over dette arbeidet.

I en gammel barnepark ved Langnesvegen ligger Dyrebeskyttelsens Hjelpesenter. Det er basen for over 200 frivillige, som sørger for å ta vare på kjæledyr som trenger det. Jeg fikk lov til å komme på besøk og møte bl.a. leder av kattegruppa til Tromsø-avdelingen av Dyrebeskyttelsen, Hege Gausdal Foshaug og nyvalgt medlem av sentralstyret i Dyrebeskyttelsen Norge, Susanne Langvad. Jeg hadde lyst å besøk organisasjonen, da formannskapet skulle behandle festekontrakten, som gir Dyrebeskyttelsen tomt til å bygge et nytt «hjelpesenter» på den kommunale eiendommen. I tillegg har vi hatt en søknad fra organisasjonen om midler til et infrarød kamera, for å søke etter fødselskull som fødes utendørs, enten av villkatter eller katter som stikker av hjemmefra for å føde. Jeg lærte masse nytt og er som sagt meget imponert over det engasjementet og innsatsen som legges ned. Som sagt er det over 200 frivillige, som inkluderer vaktlagene ved hjelpesenteret og fosterfamilier som stiller opp og tar i mot kattene.

Bladet Nordlys 7.5.17: Bygger nytt dyresenter i Tromsø: – Vi gleder oss noe helt utrolig
Hjemmesiden til Dyrebeskyttelsen i Tromsø

Kattene har det godt på hjelpesenteret. Med utstyr for både lek og avslapping.
Kattene har det godt på hjelpesenteret. Med utstyr for både lek og avslapping.

Hvorfor er dette et viktig arbeid? Dyrevelferd er et offentlig ansvar. Kommunene må bl.a. stille med veterinær-tjenester for små dyr, som katter og hunder. Dersom ingen tar seg av disse dyrene, så vil det tilslutt være et ansvar som kommunen må ta. Derfor utgjør Dyrebeskyttelsen Tromsø utgjør en veldig stor forskjell!

Det er dessverre mange katter og hunder som trenger hjelp. Et av ordene som Dyrebeskyttelsen bruker for å karakterisere «aktiviteten» som gjør at de faktisk trengs er «dumping». Sjokkerende å tenke hva som ligger i dette ordet. Det brukes altså på en situasjon der noen, gjerne en barnefamilie, finner ut at de ikke kan passe på katten sin, fordi de skal på sommerferie eller «plutselig» oppdager at noen i familien er allergiske. Da kjøres katten ut til et øde sted for å «dumpes», dvs. at katten sitter igjen i veikanten, hvor den ofte for første gang i livet sitt er helt overlatt til seg selv og dermed både forvirret og redd.

iTromsø 13.9.17: Sommerrushet ikke over for Dyrebeskyttelsen: Nå trenger disse kattungene et hjem

Mange tror kanskje en katt jo vil klare seg selv – «den er jo egentlig vill og har sine instinkter»… Dessverre er derfor mange katteeiere ganske uvitende om hvilke traumer de påfører katter som dumpes. De fleste katter er kjæledyr, som ikke vil klare seg alene ute. De er vant å få maten servert, har ikke lært kattespråket og vil slite med å klare seg. Derfor kommer ofte slike katter inn til Dyrebeskyttelsen avmagret av sult. I tillegg er det risikoen for sykdommer. De langhårete kattene, får pelsen sin ødelagt, fordi den ender i svære klumper som kattene da må slite av selv for å få stelt pelsen. Dermed ender det med store kjøttsår, som gjør lidelsene til disse kattene store.

Lik gjerne min facebook-side «Glad i Tromsø»!

Imponert over hva Dyrebeskyttelsen får til med lite plass. Opptil 18 katter kan få hjelp her. Det nye senteret vil fordoble kapasiteten.
Imponert over hva Dyrebeskyttelsen får til med lite plass. Opptil 18 katter kan få hjelp her. Det nye senteret vil fordoble kapasiteten.

Dyrebeskyttelsen går nå inn i høysesongen. På det meste i fjor sommer (2016) hadde de 185 katter inne, som var en ny dyster rekord. De frivillige vil jobbe kontinuerlig for å finne gode hjem til katter og hunder i nød. Det gjøres en uvurderlig innsats for dyrene som ellers ville lidd stor nød, hvis ikke DBT hadde stilt opp, gjerne hver dag og hele året.
Derfor mener jeg det er en selvfølge at Tromsø kommune helhjertet støtter opp om Dyrebeskyttelsens arbeid. Det var derfor en flott sak vi behandlet i formannskapet tirsdag, og hvor et samlet formannskap utrykte støtte til den viktige jobben som DBT gjør. Derfor var det en helhjertet støtte for å gi DBT en festekontrakt på den kommunale eiendommen ved Langnesveien, idyllisk plassert ved Prestvannet og Bymyra. Her skal DBT bygge et nytt hjelpesenter, som kan huse enda flere enn de 13 kattene som var der mandagen jeg besøkte. Viktigere er det at kapasiteten vil øke totalt. Det er også flere skift i løpet av en dag, som stiller opp gratis for å ta seg av kattene. At de får bedre arbeidsforhold når nybygget står klart er utrolig flott. Dagens hjelpesenter er både trekkfullt og kaldt, og i tillegg brukes arealet for kattenes beste og til å lagre utstyr som kattene trenger.

Formannskapssak 183 / 17: Inngåelse av festekontrakt med Dyrebeskyttelsen

Det er imponerende at DBT har klart å skaffe til veie de 3 millioner kronene et slikt hjelpesenter vil koste. Jeg håper de klarer ambisjonen om å kunne starte byggingen i sommer, for at bygget deretter står klart ved juletider. I formannskapet stilte jeg også spørsmål om DBT kan slippe å rive det gamle bygget etter 1 år, som kommunen har stilt som krav. For det er behov for det som kaldlager, og dersom det må rives, må DBT kanskje ut med flere hundre tusener kroner i rivekostnader. Det er kapital jeg mener på kort sikt, heller bør brukes til å gjøre det nye hjelpesenteret best mulig. Så kan DBT heller på litt lengre sikt, skaffe mer kapital til en garasje eller et tilbygg som gir et godt kaldlager. Jeg er glad for at administrasjonssjefen også utrykte at Tromsø kommune er meget velvillig innstilt til DBT, og at organisasjonen ble oppfordret til å skrive et brev til kommunen for å forklare situasjonen, så ville det sikkert ordne seg. Det blir jeg også selv å følge opp, for kommunen må ikke stille urimelige krav, som gjør at DBT ikke kan gjøre en best mulig jobb. Fordi det er en jobb som er så utrolig viktig for oss alle!

Bladet Nordlys 19.4.17: Dyrevenner får likevel ikke støtte. – Det er flotte tiltak, men handler ikke så mye om miljø 

Alvorlig budskap om ukontrollert formering av katter. Oppfordring er klinke klar: kastrer og id-merk!
Alvorlig budskap om ukontrollert formering av katter. Oppfordring er klinke klar: kastrer og id-merk!

I juni-juli blir det også høysesong for kullene av ville, hjemløse eller forvillede katter. Da trenger DBT et infrarødt kamera, for å se inn i områder hvor kattene, ned sin naturlige kamuflasje , klarer å stikke seg vekk. I mars avslo formannskapet en slik søknad, fordi det ikke passet innenfor den forståelsen av «miljømillionen» som formannskapet baserte sitt vedtak på. Her var ordfører Kristin Røymo veldig opptatt av at disse søknadene måtte bli vurdert utfra andre «potter». Dette ble da også vedtatt, og jeg mener også som ordføreren, at et slikt kamera kan være et viktig nærmiljøtiltak, som skal passe inn under denne «potten» som kommunen har. Jeg fikk i hvert fall godt forklart av DNT med Hege og Susanne, hvor viktig et slik redskap vil være, og hvordan en katt med tre ungekull, i løpet av tre år kan skape 20.000 nye katter. Slik ukontrollert formering skaper hjemløshet og store lidelser for kattene. Nå nærmer sommeren seg, så vi må finne en løsning…

DBT er en organisasjon jeg virkelig ønsker å støtte fremover, både som politiker og dyrevenn.

Det er også mange andre muligheter for å støtte organisasjonen for dere -for eksempel gi en donasjon.

 

 

One thought on “Besøk hos Dyrebeskyttelsen i Tromsø

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *