Vi har allerede i dag mange utfordringer trafikalt og miljømessig i Tromsø. Biler står i kø i «rushet» på morgen og ettermiddag både i Breivika og Giæverbukta. Det er utfordrende å være gående og syklende. Det er skoleveier som mange foreldre føler er utrygge.
Disse utfordringene blir ikke noe mindre fremover. Samtidig vet vi at byen antakelig vil vokse med ca. 1000 mennesker hvert eneste år fremover.
Tenk derfor i 2038, når vi kan være over 20.000 nye Tromsø-innbyggere, i tillegg til de 72.000 som beveger seg rundt i byen i dag. For det er den utfordringen vi må løse. Det er tankevekkende at vi antakelig er på overtid med å finne gode løsninger og få disse finansiert. Vi har i motsetning til f. eks Harstad, Bodø og Trondheim, ikke klart å få på plass et godt finansieringsopplegg for Tromsø som monner. Før nå!
Tenk Tromsø kan gi oss en bymiljøavtale på til sammen 8 milliarder kroner til flere ulike tiltak for oss i Tromsø. Dersom vi som innbyggere i Tromsø klarer å bidra med 4 milliarder kroner gjennom bompenger over 20 år, matcher staten dette med 4 milliarder. Tenk hva vi da kan få til i Tromsø!
Det vil gi oss en rekke nye veiprosjekter, som ny tunnel fra Langnes (postterminalen) til Breivika. En ny hovedveg fra flyplassen til Giæverbukta, veiutbedringer på E8 i Tromsdalen, miljø – og veisikkerhets utbedringer både på Langnes og Stakkevollvegen og en ny overgang (bru) over til Kvaløya.
Vi vil få en betydelig satsning på kollektivtrafikk, med bl.a. ny metrobussrute Giæverbukta – Sørspissen – Sentrum – Breivika, nye bussveier og kollektivfelt og tiltak for bedre bussframkommelighet.
Den tredje delen av det vi får, er satsning på miljø- og trafikksikkerhet og sykkel/gange. Det skal etableres sammenhengende såkalte hovednett for syklister og gående, få på plass nye fortau på kommunale veier som ikke har dette i dag. Vanlige snarveier som er i bruk i Tromsø, skal også tilrettelegges for vinterbruk. Det skal det også gjøres på viktige ferdselsårer for gående og syklende. Alle disse tiltakene som vi får på grunn av bompengepakken, vil ha meget stor effekt på framkommeligheten i Tromsø – og alle grupper reisende vil få viktige prosjekter. De som kjører bil vil få bedre framkommelighet og det vil også de som bruker bussen eller foretrekker å sykle eller gå.
Vil vi få dette om vi ikke går inn for bompenger? Det er bare å se på historien for Tromsø opp til nå. Vi har ofte blitt nedprioritert fremfor andre samferdelsprosjekter, både sammenlignet med andre deler av fylket og mot andre sammenlignbare byer. Uten at vi forplikter oss til å være med å betale, vil de fleste av disse tiltakene vi nå kan drømme om, sannsynligvis ikke bli noe av. Derfor bør vi nå tenke oss Tromsø om 20 år og hva vi kan få til i Tromsø – om vi nå sier ja til bompenger og en bymiljøavtale.
Hva mener du om Tenk Tromsø?
Bruk kommentarfeltet – eller kommenter på Facebook-siden «Glad i Tromsø»
Kjære Jarle.
Eg ønske meg også alle de her flotte tiltakan, og mer tll. Tromsø har mange utfordringer og det e e ikke tvil om at noen milliarda ville hjelpe godt på. Vi kan imidlertid ikke hoppe bukk over at det her vil bli dyrt for mange Tromsøfolk. La oss no si 20.000 i året over 15 år. Det vil påvirke mulighetene for livsutfoldelse og livskvalitet for ei stor gruppe. Bompengeordninga slik den fremstår i dag e grusomt usosial og eg har til dags dato ikke sett noen konkrete tiltak som e ment å avhjelpe på dette. Da må man faktisk stille seg spørsmålet om bompenga e en etisk forsvarlig måte å nå målan på. Vi snakke tross alt om ei stor økonomisk belastning over en lang tidsperiode. Dessverre har eg flere spørsmål enn gode svar på kordan dette kan løses, men føle likevel at spørsmålan e så viktig at dem må stilles.