Vibeke Engen: Gla i Tromsø, men mest gla i meg selv!

Vibeke Engen er gründer, som har vært involvert i bl.a. FLOW (gründerhus), Friluft og Helse og Knoll og Tott familiebarnehage. Hun er klar for nye utfordringer.
Vibeke Engen er gründer, som har vært involvert i bl.a. FLOW (gründerhus), Friluft og Helse og Knoll og Tott familiebarnehage. Hun er nå klar for nye utfordringer.

Er det en egoistisk tanke, eller er det faktisk greit å tenke den tanken?

Ofte hører jeg snakk om mulighetsrommet vi har i landsdelen vår, Nord-Norge og byen vår. Vi kan vel være enige på at for å skape de gode resultatene vi ønsker så er vi helt avhengige av menneskelige ressurser.

For hvert menneske som er sykemeldt og er utenfor arbeidslivet så betyr det menneskelige uutnyttede ressurser som er en av de viktigste samfunnsverdiene vi har. Ut fra Nav sine statistikker i Troms pr desember 2016 står det 1 803 helt arbeidsledige, hvorav 777 i Tromsø. Det er verdifulle menneskelige ressurser som har mye god kunnskap og kompetanse på ulike områder og som kan bidra til å løfte byen vår og landsdelen vår.

De tankene jeg gjør meg i dag i forhold til disse menneskene var ikke fremst i pannebrasken for bare noen måneder siden for da var situasjonen min helt annerledes, jeg var i jobb. Full rulle hver dag. Var ikke i nærheten av å tenke tanken på at det kunne skje meg, det å bli sykemeldt, stå utenfor arbeidslivet og ende i systemet til Nav. Jeg har jo hørt om alle disse menneskene som går i kjelleren, møter veggen og blir satt helt ut av spill. Det er ikke mulig å skjønne det før du opplever det selv. Det er heller ikke mange dagene du trenger alene med deg selv før du begynner å så tvil om egne styrker og kvaliteter. Å være sykemeldt eller arbeidsledig betyr mye tid til refleksjoner og det er ikke bare positive ting som kommer ut av den tiden, det kan jeg bekrefte.

Nordlys 3.11.16: Vibeke slutter i sjefsjobben uten å ha ny jobb å gå til: – Jeg har sådd noen frø 
iTromsø 28.9.15: Vil skape lokalt Silicon Valley

Jeg har fått tid til å reflektere over hva skjedde egentlig med meg over tid når jeg ubevisst prioriterte andre fremfor meg selv. Vekten begynte sakte men sikkert å øke, jeg spiste mer usunt, lite tid til trening, dårlig på å planlegge en balansert hverdag, fikk vondt i kroppen, slet med betennelse i hofta som resulterte i at jeg ikke kunne løpe på ett år, endte i sykemelding, dårlig nattesøvn, klarte ikke å ta en armheving, ville ikke møte andre mennesker, dårlig selvbilde/selvtillit +++. Jeg hadde jo hørt om disse signalene men trodde aldri det skulle skje meg.

Hvorfor deler jeg dette med deg?
Jeg tror de fleste av oss er ganske så like på at vi tenker “det skjer ikke meg!”

Hver uke inviteres gjesteblogger(e) til å blogge på "Glad i Tromsø".
Hver uke inviteres gjesteblogger(e) til å blogge på «Glad i Tromsø».

Det er så lett å prioritere alt annet rundt seg og glemme den viktigste personen, som faktisk er deg selv. Det høres kanskje veldig egoistisk ut, men hvem kan du hjelpe hvis helsen din begynner å skrante? hvis du dag etter dag går på autopilot å kjører full trøkk på jobb, gjerne lange dager, også kommer du hjem og skal være 100% tilstede for familien din. I tillegg har kanskje du som meg fått tildelt taxiløyve samt den æra av å kjøre unger til og fra treninger, middag skal jo også planlegges, handles inn til og ikke minst lages, lekser skal hjelpes til med…….ja du skal være en supermamma eller en superpappa på hjemmebane også skal du prestere 100% på jobben din og kanskje i tillegg har du noen verv du har pådratt deg sånn at du for sikkerhets skyld ikke får prioritert deg selv.

Min erfaring og læring er at jeg med enkelthet har satt meg selv som nr 1 på prioriteringslisten, familien som nr 2 og alle de andre som nr 3. Jeg tror det er ei fornuftig prioriteringsliste for alle og enhver, for når du har det bra så vil den gode energien du sprer smitte til alle rundt deg som gir positive ringvirkninger. Erfaringsmessig har det vært viktig for meg å ha personer jeg kunne sparre med på veien for å gjøre valg og beslutninger mest mulig riktig.

Jeg takker alle og enhver som tok seg tid til en kopp kaffe med meg når jeg trengte noen å prate med. Det har vært utrolig viktig i min prosess og ikke minst for at jeg er kommet dit jeg er i dag. Jeg er heldig som har mange mennesker rundt meg som virkelig vil meg godt. Og det skal Tromsø ha, det bor mange fantasiske mennesker i byen vår. Så får det meg til å tenke på alle de menneskene som ikke har det nettverket rundt seg. Og mange får seg kanskje ikke til å invitere seg selv på en kopp kaffeprat.

Tenk om vi kunne skape en arena hvor vi kunne stimulere og ivareta de ressursene som ligger i enkeltmenneske som er sykemeldte og/eller arbeidsledige? Hva om disse menneskene kunne ha denne arenaen å komme til for å ta en kaffe/frokost/lunsjprat, møte likesinnede, bli stimulert i forhold til egne styrker, egenskaper, drømmer. Hva vil kunne skje om de ble stimulert på kreative prosesser? Ville det kunne resultert i flere bedriftsetableringer? Kunne det blitt en ny arena for rekruttering av arbeidskraft til næringslivet?

Vi har et uutnyttet potensiale i de menneskene som ikke er i arbeidslivet. Og Tromsø er en by med mange muligheter. Tenk på hva disse 1 803 menneskelige ressursene kunne bidratt med om det ble tilrettelagt en arena for utvikling av deres kunnskap og kompetanse.

Jeg deler dette med deg for det er så viktig at du gjør de riktige prioriteringene fremover slik at du ikke går i samme “fella” og blir utbrent.

Du er en ressurs som byen vår trenger og da er det viktig at du er lengst mulig i arbeidslivet slik at du kan utrette viktige ting for samfunnet vårt.

Med det ønsker jeg deg masse lykke inn i året 2017 med de riktige prioriteringer for deg.

Nyttårshilsen fra Vibeke Engen

Bruk gjerne kommentar-feltet under – eller kommenter på Facebook-siden «Glad i Tromsø»

14 thoughts on “Vibeke Engen: Gla i Tromsø, men mest gla i meg selv!

  1. Fantastisk skrevet Veldig enig i det Vibeke skriver her, vi har mange mennesker som ikke får brukt ressursen sin helt ut. Alle mennesker liker å føle at de bidrar med noe i samfunnet. Her synes jeg Vibeke fikk godt frem forskjellig tiltak som også kan gjøres. Håper å høre mere fra denne damen 🙂

    1. Takk for hyggelige ord Marlene 🙂
      Ja vi mennesker liker jo å bidra til noe meningsfylt her i livet så håper Tromsø og andre byer kan legge til rette for eksempel den arenaen jeg refererer til.

      Den arenaen jeg refererer til i bloggen finnes allerede i Oulu i Finland. Var der i fjor sommer og det var helt fantastisk hva de hadde fått til. På 4-5 år har de stimulert arbeidsledige med kreative prosesser hvor det ut fra det er registrert over 100 bedriftsetableringer. 80% av de etablerte selskapene er fortsatt i drift. En overlevelsesrate som er veldig høy. De har funnet nøkkelen til suksess i forhold til å ivareta menneskelige ressurser som bidrar til å gjøre noe som blir meningsfylt.

      Men ikke bare det, det skjer noe magisk når du får møte andre mennesker som vil noe mer. Å kunne få muligheten til å komme til en arena for å ta en kaffe med andre som er i samme situasjon som deg selv, reflektere, dele tanker, dele idéer, dele på erfaringer, dele på kompetanse m.m så blir du stimulert på helt nye nivå og du får nye impulser som kan gi deg en helt ny energi og lyst til å gjøre noe mer enn å være i en situasjon som arbeidsledig eller sykemeldt.

      Hadde vært spennende å se om det en vakker dag blir en slik arena i Tromsø.

  2. Så godt skrevet!
    Kjenner meg igjen og dessverre, men også positivt i det å ta seg lov til å prioritere seg selv.
    Tror kanskje det er litt «godt» å se at suksessfulle, initiativrike, sterke, flotte og dyktige damer også betaler en pris for alt man får til. At det ikke kom av seg selv, men gir mye og tar endel også.
    Men at set er fullt mulig og komme tilbake fra det med noen omprioriteringer, og kanskje bedre enn før?
    Takk for at du deler:)

    1. Hei Tina.

      Det er nå slik at livet kan oppleves som en berg-og-dal bane gjennom årenes løp og jeg tror det handler om hvordan vi velger å håndtere når vi spesielt er nede i dalen(e). Det er de valgene vi velger å gjøre som vil gi oss det resultatet om vi blir sterkere eller svakere. Jeg synes personlig det blir veldig mye enklere når jeg velger å ta med meg all læring på en positiv måte. Ikke alltid lett å se det når du står midt i det, men i etterkant. Og læringen fra denne prosessen har vært veldig fruktbar både personlig og på det forretningsmessige. Jeg har helt klart kommet styrket ut av det og ser virkelig frem til et spennende 2017 år.

      Anbefaler å sette av tid hver dag og hver uke i kalenderen til deg selv, bare fordi DU fortjener det 🙂

  3. Gode og kloke ord. Viktig å ta vare på seg selv og ikke minst si inn i mellom «det er godt nok og jeg er bra nok». Vi er vell alle der at vi kan lyse av god selvtillit men ha en bedrøvelig selvbilde midt opp i vårt «perfekte» liv. Ta vare på deg selv:) Klæm LJ

    1. Takk for gode ord Lill-Jorid 🙂 Helt enig med deg i det du skriver. Min erfaring er at jeg har vært for dårlig å planlegge. Jeg har bare rett og slett ikke satt av tid til meg selv. DET kan jeg love deg at jeg har gjort i 2017. Året er grovskissert hvor januar og februar er mer detaljert. Gleder meg til et spennende år. Klæm tbake 🙂

  4. Så godt skrevet Vibeke. Jeg ønsker deg lykke til i 2017
    Kaffe har jeg alltid klar.
    Goklem

  5. Flott at du deler Kunsten er kanskje å innse at det ikke må være 110% hver time, hver dag, hver uke. Et helt liv. Prioriteringsrekkefølgen kan jo gjerne få variere i løpet av en karriere. Og det er slettes ikke noe nederlag, heller en berikelse å se livet fra nye vinkler. Det gjør jeg, og det funker bra

    1. Det er sant Kari. Har jo gått bra i mange år i forhold til prioriteringsrekkefølgen, men akkurat nå så ble det litt for lite fokus på meg selv. Og ja, livet blir definitivt sett på med nye øyner og det er spennende. Har vært masse god læring både personlig og forretningsmessig. Nå venter et spennende år som har fått en super start.

  6. Så bra skrevet Vibeke! Og så tøff du som bruker dæ selv for å belyse et så viktig tema. Vi trenger alle hverandre, men først og fremst, helt riktig og mest viktig, må vi ta vare på oss selv!
    Snart kaffeprat☺stor klem

    1. Hei Ruth.

      Beste erfaringen er gjennom egen læring så hvorfor ikke dele slik at andre i det minste kan gjøre et forsøk på å ikke høste akkurat den erfaringen. Prioritering av egen tid tror jeg vi undervurderer. Ser i dag hvor enormt viktig det er så 2017 året er det lagt inn masse egentid.
      Kaffe elsker jeg så den er jeg klart med på 🙂 Klem tbake

  7. Gode Vibeke. Dette traff virkelig ! Og Gjennom dine refleksjoner så viser du at ved å ta godt vare på deg selv, så vil du også bli den beste versjonen av deg selv! Og da klarer du også å gi til alle oss andre rundt deg!
    Gå videre med dine tanker om å ta vare på og skape et møtested for andre som er og eller har vært utenfor arbeidslivet. Du har jo ikke gjort det før, så det får du helt sikkert til!

    1. Takk for gode ord Trine Lise 🙂
      Ja nå prioriterer jeg meg selv først i timeplanen. Har gjort det den siste tiden og det har gitt et helt utrolig resultat. Ser virkelig viktigheten av den prioriteringslisten jeg har satt så 2017 året kommer til å bli kjempespennende.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.