Ordførers lønnsforhandlinger

Ordfører, varaordføreradm.sjef i Tromsø kommune, september 2016.
Ordfører, varaordføreradm.sjef i Tromsø kommune, september 2016.

I Nordlys 8.12.16 står en interessant sak fra Lenvik kommune, hvor det påstås at ordføreren blåser opp «lønna» til rådmannen for å sko seg selv.  I arbeidet med nytt godtgjørelsesreglement i Tromsø, var det et viktig spørsmål hvordan ordførers godtgjørelse skulle fastsettes.
Bladet Nordlys 8.12.16: Mener ordføreren (i Lenvik kommune) blåser opp lønna til rådmannen for å sko seg selv

Det er en rekke kommuner som har et godtgjørelsessystem, hvor ordførers lønn er låst til rådmannens godtgjørelse. Begrunnelsen er ofte at den øverste politiske lederen, skal «tjene» det samme som den administrative toppleder. Det er for så vidt et greit prinsipp å skjønne. Men det som kompliserer det, er dersom ordfører blir plassert i forhandlingsutvalget og dermed indirekte er med å fastsette sin egen lønn, gjennom forhandlingene som skjer mellom forhandlingsutvalget  og rådmannen. Dette er altså saken i Lenvik kommune.

Selv mener jeg at det faktisk kan være argumenter for at en administrativ toppleder, med sitt særskilte arbeidsgiveransvar (delegert fra kommunestyret) og oppgaver innenfor personalledelse, faktisk skal ha en høyere godtgjørelse enn ordføreren. Å låse disse to funksjonene, mener jeg er et avleggs prinsipp. Det er normalt i f. eks et aksjeselskap, at adm.dir. som oftest vil tjene mer enn styreleder. I Tromsø har vi endt med å avlønne administrasjonssjef på 1,2 millioner kroner, mens ordføreren ligger foreløpig under 1 millioner kroner. Forskjellen bør ikke bli for stor, men vi har to ulike systemer som fastsetter disse størrelsene.

Jeg mener også det er prinsipielt svært uheldig, dersom en ordfører skal sitte i praksis å forhandle frem egen lønn.  Jeg kunne ikke vært med på å utarbeide et slik reglement i Tromsø. Her var vi derfor opptatt å finne en måte å fastsette økning i godtgjørelsene på en relativt objektiv måte. Derfor har vi laget et system, hvor alle politiske godtgjørelser er låst til en vis prosent av stortingsrepresentantenes godtgjørelses. Dermed er det ikke et organ i Tromsø kommune engang, som fastsetter disse justeringene. Stortingsrepresentantenes godtgjørelsene fastsettes av et ekstern utvalg, som foreslår godtgjørelsene til Stortinget som vedtar disse. Justeringer i Stortingsrepresentantenes lønn, vil føre til justeringer i ordføreren i Tromsøs godtgjørelser. En rekke store bykommuner har laget et slikt system.

Stortinget.no: Stortingsrepresentantenes lønn og andre godtgjørelser

Kristin Røymo (Ap), ordfører i Tromsø. Foto: Marius Fiskum
Kristin Røymo (Ap), ordfører i Tromsø.
Foto: Marius Fiskum

Hva får så ordføreren i Tromsø kommune? Vi har lagt godtgjørelsens på 110% av godtgjørelsen til en Stortingsrepresentant, som altså utgjør kr 906.928,- . I kronebeløp utgjør 110% altså kr. 997.621,- Vi baserte dette på sammenligning med andre bykommuner. Trondheim kommune har en ordfører-godtgjørelse som utgjør 118 % av samme grunnlag, altså Stortingsrepresentant. Bodø kommune – som er litt mindre enn Tromsø, har fastsatt den til 110 %. Harstad kommune har lagt seg på 106 %, mens Alta kommune ligger på 100 %. Jeg mente det var rimelig at en ordfører i Tromsø kommune, skal ligge noe over Bodø og noe under Trondheim. Altså et sted mellom 112 – 116 %. Vi valgte likevel å legge den ned mot Bodø, fremfor oppover mot Trondheim. Dette ga en objektiv godtgjørelse for ordføreren. Det betyr at den fremtidige lønnsutviklingen er det ingen i Tromsø som bestemmer, heller ikke ordfører. Det er derfor et godt og transparent system.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *