Skal vi ikke snakke sammen?

Om det kalles vaffelmøter eller teselskap, så må politiske partier få snakke sammen. Her bommer både Kjell Arne Røvik, Gunnar Bodahl-Johansen  og Øyvind Hilmarsen i sine kommentarer.

Faksimile fra Bladet Nordlys 3.11.16. Foto: Øystein Barth-Heyerdahl
Faksimile fra Bladet Nordlys 3.11.16. Foto: Øystein Barth-Heyerdahl

Det er selvsagt viktig at det er full åpenhet om hva vi som er politikere foretar oss. Derfor er det viktig å fremelske meroffentlighet og medienes demokratiske meget viktige oppgave i å kontrollere det offentlige og de politiske prosessene. Det er av denne grunn viktig for Samarbeidspartiene Ap, Rødt og SV, å fortelle når vi har ulike former for møter og innholdet i disse. Derfor synes jeg det er bra at Bladet Nordlys fatter interesse i hvordan vi snakker sammen og at journalist Øystein Barth-Heyerdahl, fattet interesse for vårt faste ukentlige møte med Samarbeidspartienes politikere, som etterhvert fikk det navn som «teselskap» og «vaffelmøte». (selv om det dessverre ikke serveres verken te eller vafler der…)

Bladet Nordlys 3.11.16: Her samles makta i «hemmelig» møte: – Alle skjønner at møtene på ordførerens kontor ikke er et avansert teselskap
Bladet Nordlys 5.11.16: Ekspert om Røymos «vaffel-møter»: – Det er tvilsomme greier!

Nordlys lot tre utvalgte kommentere disse møtene, nemlig statsviter og prosessor Kjell Arne Røvik, offentlighetsekspert Gunnar Bodahl-Johansen og tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H).

Kjell Arne Røvik er altså ikke spesielt imponert over «Røymos ukentlige møter og mener hun opererer i en gråsone». – Det er neppe ulovlig, sier han og stiller samtidig spørsmål ved legitimiteten til møtet. -Hva er det nå som skjer? Alle skjønner at møtene på ordførerens kontor ikke er et avansert teselskap. Man trenger ikke være statsviter for å skjønne at politikerne kommer frem til hvilke standpunkter de skal innta i forskjellige saker. Her sitter posisjonen og kvesser sine politiske strategier», sier Røvik.

Her mener jeg Røvik bommer! Ryggraden for vårt politiske system er de politiske partier og det å skape flertall i politisk folkevalgte organer. Flertall skapes gjennom samarbeid mellom disse partiene. I noen tilfeller gjøres dette gjennom koalisjoner, som er mer eller mindre løselig fundert i en samarbeidsavtale. Slik har de siste norske regjeringer vært dannet, gjennom henholdsvis «Soria-Moria-erklæringen» (Ap,SV,Sp) og «Sundvolden-erklæringen» (H og FrP). I Tromsø kommune utgjør nå denne styrende koalisjonen Samarbeidspartiene Ap, Rødt og SV, gjennom fundamentet som er skissert i «Kystens Hus-erklæringen».

Hvordan mener egentlig Røvik at politiske koalisjoner skal fungere i praksis? For slike koalisjoner må jo faktisk møtes og diskutere hvordan de skal gjennomføre det fundamentet som koalisjonen står samlet på. Mener Røvik at det «er i en gråsone» når dagens regjeringspartier diskuterer seg i mellom som samarbeidende partier? Var underutvalget i Regjeringen Stoltenberg i en gråsone? For sammenligningens skyld – er f. eks. de faste møtene dagens opposisjon (Høyre, FrP, Venstre, KRF og SP) har foran kommunestyremøtene også da i en gråsone? Jeg mener selvsagt ikke, det er nettopp slikt politisk arbeid som er fundamentet for det politiske systemet vårt. At partier finner sammen om flertall. Flere har snakket om behovet i Tromsø for flere slike «møter» og «samtaler», ikke færre!

La meg understreke at «koalisjonsmøte» ikke driver saksbehandling av saker som senere kommer opp i komiteer, formannskap eller kommunestyret. Det er derfor ingen saksliste, det er ingen skriftlige vedtak eller føres referat. Det er heller ingen fra administrasjon tilstede. Det vi diskuterer er hvordan Samarbeidspartiene, altså koalisjonen skal få igjennom vår felles politikk definert i «Kystens Hus – erklæringen. Det er våre partis fraksjons – og gruppemøter som går igjennom sakslisten til de ulike folkevalgte organer og bestemmer hva de ulike partiene skal ha som standpunkt. Dette tror jeg er ganske likt i alle ni partiene som sitter i kommunestyret. Etter at partiene, også våre tre samarbeidspartier, har bestemt sitt primære standpunkt, må det sonderes. Slik som i Stortinget gjør vi i Arbeiderpartiet disse sonderingene først mot Samarbeidspartiene, men det er en rekke saker hvor det også blir forsøkt dannet flertall med andre partier. Akkurat slik gjør også den definerte opposisjonen det.  Det er slik politikk fungerer. Dersom Røvik mener dette er en gråsone, så er det en politisk knebling han i stedet foreslår. For da kan ikke de politiske partiene fungere slik de faktisk gjør, som ryggraden i vårt demokratiske system.

Offentlighetsekspert Gunnar Bodahl-Johansen mener – «slike institusjonaliserte møter undergraver åpenheten i lokaldemokratiet. De samme partiene innfører en møteform der alle realitetsavgjørelser tas, helt uten dagsorden og møteprotokoll». Han fastslår basert på «uttalelser i lovens forarbeider» om, – at felles gruppemøter uheldig fordi det er uakseptabelt å flytte realitetsavgjørelsene bort fra åpne møter i folkevalgte organer. Dessverre en uttalelse på sviktende kunnskapsgrunnlag og derfor direkte feil. Dette onsdagsmøtet er altså ikke felles gruppemøte, som behandler saker. Partiene drøfter og behandler kommunale saker som skal opp til behandling i sine egne særskilte gruppemøter, som alle ni partiene i kommunestyret har. Det er der de enkelte partiene gjør opp sine primære standpunkt. F.eks. bestemmer Arbeiderpartiet seg foran kommunestyrer hva vi mener i enkeltsaker, mandager kl. 1900 i forkant av kommunestyremøtene onsdag.

NB! Husk å lik «Glad i Tromsø» på Facebook – så få du oppdateringer på blogger og nyheter om kommunale saker.

Når det er klarlagt hva vi selv mener, forsøker vi å danne flertall, gjerne først i koalisjonen slik det også fungerer på Stortinget. Men gjerne med flere partier utenfor Samarbeidspartiene, om det er mulig. Det sentrale poenget, som offentligeksperten hopper «bukk» over i sitt resonnement, er at diskusjonen og realitetsavgjørelsen tas nå for åpne dører i et vedtaksorgan (komiteer, formannskap eller kommunestyre), hvor alle har fått samme informasjon og samme grunnlag og på samme tid, fra en administrasjonen som er «nøytral» og ikke er influert av en eller flere av de politiske partiene. Det har hendt en rekke ganger de siste månedene, at vedtak og «flertallet» har endret seg. Altså skjer realitetsavgjørelsen i det offentlige folkevalgte organet, og ikke i koalisjonsmøtet. Slik er det!

Høyres tidligere byrådsleder, Øyvind Hilmarsen, –kaller dette for Tromsøs «politbyrå». Det er i dette møtet alle de store og viktige beslutningene i Tromsø nå blir tatt. Det skjer altså på det innerste mørke kott, uten sakspapirer og referater som kan ettergås i ettertid. I en byrådsmodell er alt  dokumenterbart, sier Hilmarsen.
Nei, Øyvind Hilmarsen dette er direkte feil! De store og viktige beslutningene i Tromsø foretas i komiteene, formannskapet og kommunestyret. Det gjøres etter politisk debatt og reell realitetsavgjørelse i disse organene.  Den realitetsbehandlingen som partienes gruppemøter gjør, regner jeg med Hilmarsen støtter. At en koalisjon har åpne diskusjoner og drøfter hvordan få igjennom sine overordnete politikk, håper jeg også Hilmarsen mener er greit. Hvordan jobbet partiene Høyre, FrP og Venstre sammen da de satt i byråd? Snakket disse partiene aldri sammen om hvordan de skulle få gjennomført den «byråds-erklæringen» de gikk til valg på?

Jeg synes faktisk det er rart at Hilmarsen blir brukt for å kommentere styringssystemmet vårt overhode. Jeg mener han har en meget lav troverdighet for å kommentere dette. Som byrådsleder var han den fremste ansvarlige for et parlamentarisk byrådssystem som ble drastisk satt i forlegenhet og diskreditert, og som det er bred oppfatning om var svært lukket og maktkonsentrerende og som var en hovedgrunn til at valget ble tapt. Jeg antar derfor at han alltid vil være uenig og kritisk til ethvert system som erstattet «Hilmarsen – parlamentarismen» og forsøke å diskreditere dette på tilsvarende måte. Det er synd at Hilmarsen er i dette sporet, men helt forståelig menneskelig. Jeg kunne be han ta seg en «vaffel», men velger i stedet å håpe på at denne bitterheten snart gir seg.


Diskuter saken i kommentar-feltet under eller på Facebooksiden- Glad i Tromsø.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *